Hvorfor ble det markedsanalyse?
-Jeg har jo alltid vært opptatt av å sette ting i system. Jeg husker fotball VM i
1982, da jeg sorterte alle spillerne etter når på året de hadde bursdag. Førte det inn med penn på store ruteark. Jeg har jo sans for system og struktur, men kan sitte i rot over tid uten å plages av det. Og jeg har ikke mistet nøklene mine siden 1993. I tillegg har jeg vel alltid vært interessert i både enkeltmennesker og grupper av mennesker. Det å sortere og det å forstå mennesker passer jo veldig godt når man driver med markedsanalyse.
Du har personlighetstestet deg selv?
-Ja. Jeg kan være en hyggelig person, men kan også skru av litt. Det hender jeg kan være kranglete på jobben – og privat, når jeg tenker etter, hehehe. Og så er jeg nysgjerrig på mange ting – og litt selvgod. Jeg er også en som er ekstremt lite opptatt av variasjon. Drar til det samme stedet hver gang jeg drar bort (har «helårshytte» i Vestfold) og kan lett spise det samme til frokost, lunsj og middag flere dager på rad.
Er det noe du tenker vi i bransjen bør bli flinkere på?
-Jeg tenker at det er en del som går på autopilot – spesielt i jobben med å utvikle spørreskjema. Jeg synes det er en del usaftige spørsmål der ute. Flere burde puste og føle mens man skriver spørsmål. Tenke over hvordan folk vil svare på spørsmålet, og om det er vanskelig å ta stilling til det. Mye av det jeg ser i undersøkelser er en blanding av nærsynt, fantasiløst og numment. Jeg skjønner at man skal måle det samme over tid for å kunne sammenligne, men man går glipp av noe om man spør om det samme hele tiden – uten å kjenne etter om det gir mening.
Norges Markedsanalyseforening skifter nå navn til Strategi og analyseforeningen. Noen tanker om det?
-Det er virkelig spennende! Er det ikke lurt at de som ser ned i Excel-arket dag ut og dag inn også hever blikket litt? Og til slutt, du har jobbet med å kartlegge hvordan nordmenn er i mange år. Hva er typisk norsk? -Det er typisk norsk å synes at man er gjennomsnittlig flink til det meste. Nordmenn sier at de er på snittet i alt – og trives med det. Folk er fornøyde, men ikke selvgode. Legg merke til at jeg sier «folk» og ikke «nordmenn». Jeg er litt usikker på om folk i Norge er så annerledes enn folk i Sverige og Danmark, for eksempel, når det gjelder sånne ting. Hvis vi ser på internasjonale undersøkelser, så skiller nordmenn seg ut ved å ha svært høy tillit til hverandre – og det er kanskje litt overraskende, ved å være så uavhengige. Uavhengighet er den egentlige norske verdien. Vi er mye mer opptatt av uavhengighet enn det amerikanerne er, for eksempel. Og også betydelig mer opptatt av det enn svenskene. Norge – et herlig land, må jeg si. Mitt favorittland.