Etter mange år som prosjektansvarlig for Norske Spisefakta gir John Spilling stafettpinnen videre til Mia Sætre Bernhardsen, som nylig har tatt over ansvaret for studien. John har lang fartstid som rådgiver i Ipsos og har tidligere vært daglig leder for Opplysningskontoret for kjøtt/Matprat, mens Mia blant annet har erfaring fra Norges Sjømatråd.
Analysen møtte dem til en prat om Spisefaktas historie, utviklingen i nordmenns matvaner og veien videre.
John, du har jobbet med Norske Spisefakta i en årrekke. Nå går du av med pensjon og overlater ansvaret til Mia. Hvordan føles det?
– Det er jo egentlig som å gi fra seg en baby. Jeg har jobbet med Spisefakta i rundt 24 år, så det blir ganske spesielt. Samtidig føler jeg at studien står veldig sterkt. Vi har utviklet en portal som gjør innsikten lett tilgjengelig, også for dem som ikke er markedsanalyseeksperter, og jeg tror det er en viktig grunn til at Norske Spisefakta har blitt den suksessen det har blitt.
Mia, hva var det som gjorde at du fikk lyst til å ta over nettopp Norske Spisefakta?
– Da jeg jobbet i Norges Sjømatråd ble jeg kjent med Spisefakta som en av de mest interessante undersøkelsene vi hadde tilgang til. Det var en studie som ga unik innsikt i norske spisevaner, og som var veldig nyttig i arbeidet mitt. Da muligheten dukket opp, tenkte jeg at dette hadde jeg lyst til å være med på å utvikle videre.
Jeg må også si at John er en institusjon i seg selv. Da jeg fortalte at jeg skulle begynne å jobbe med mat og drikke i Ipsos, var reaksjonen ofte: «Å ja, John! Men skal John pensjonere seg?». Så jeg føler jeg har store sko å fylle, men jeg er veldig glad for muligheten og har hatt stor nytte av all innsikten og erfaringen John har delt under overleveringen.
Historien og utviklingen
Når du ser tilbake, hva er du mest stolt av å ha bygget opp gjennom Norske Spisefakta, John?
– Jeg er selvfølgelig stolt av Spisefakta, men også av hvordan vi har gjort innsikten tilgjengelig. Det som gjør studien spesiell er at vi ofte har kunnet identifisere nye trender veldig tidlig. Når man har et så stort datagrunnlag, kan man oppdage små endringer før andre ser dem. Det er både spennende og litt skummelt.
Jeg er også stolt over tilliten vi har opparbeidet oss gjennom årene. At aktører som Helsedirektoratet, Mattilsynet, SIFO og de store mat- og drikkeprodusentene bruker studien år etter år, betyr mye.
Når du sammenligner nordmenns forhold til mat da du begynte å jobbe med Spisefakta og i dag, hva er den største endringen du har sett?
– Det er mange endringer, men akkurat nå er det særlig to utviklingstrekk som peker seg ut. Det ene er opp- og nedturen til kjøttvegring. Det andre er den sterke interessen for ultraprosessert mat, som nærmest overskygger alt annet i kostholdsdebatten.
Noe av det mest fascinerende med Spisefakta er at vi har tidsserier som strekker seg over nesten 40 år. Da ser man ikke bare trender, man ser bølger. Temaer kommer tilbake i nye former, og det gir et helt annet perspektiv på utviklingen.
Er det noen funn eller trender gjennom årene som har overrasket deg spesielt mye?
– Jeg husker godt da vi så den første naturlighetsbølgen komme. Plutselig gikk smør fra å være noe mange mente man burde unngå, til å bli sett på som et mer naturlig alternativ enn margarin. Slike skifter kan komme raskt, og det er alltid spennende å se dem utvikle seg før de blir en del av den offentlige debatten.
Stafettveksling
Mia, du kommer fra sjømatverdenen og har blant annet jobbet i Norges Sjømatråd i Sør-Korea og Japan. Hvilke erfaringer tar du med deg inn i Norske Spisefakta?
– Først og fremst erfaring fra kundesiden. Jeg vet hvor viktig det er å ha innsikt man kan stole på, som er relevant og som hjelper deg å ta gode beslutninger. Jeg vet også hvor viktig det er å ha en rådgiver som kan diskutere problemstillinger og sette funnene i kontekst.
Jeg bodde seks år i Japan og Sør-Korea, og jobbet mye med å forstå forbrukerne der og hvordan matvaner formes av kultur, samfunnsutvikling og kommersielle trender. Tidligere har jeg også bodd i Argentina, Brasil, Portugal, Spania og Danmark. Det har gitt meg et internasjonalt perspektiv som jeg håper kan tilføre verdi også i arbeidet med norske spisevaner.
Hva ser du som de største mulighetene for å videreutvikle Norske Spisefakta?
– Jeg er veldig interessert i hvordan internasjonale trender slår gjennom i Norge. Det er noe vi ønsker å utforske mer fremover. I tillegg ønsker vi å gjøre løsningen enda mer brukervennlig og tilgjengelig for dem som jobber med mat og drikke.
Målet er at det skal bli enda enklere å finne frem til innsikten man trenger.
John, hvilket råd vil du gi Mia når hun nå skal ta over?
– Det viktigste er å lytte. Ikke bare til dataene, men også til brukerne. Gjennom foredrag, kundemøter og diskusjoner får man utrolig mange verdifulle innspill fra folk som jobber med mat og drikke hver eneste dag. Det er minst like viktig som tallene.
Fremover
Hva tror du kommer til å prege nordmenns forhold til mat de neste fem årene?
– Det er et stort spørsmål, men jeg tror økonomien kommer til å fortsette å spille en viktig rolle. For noen år siden var mange opptatt av miljø og bærekraft i matvalgene sine. Nå er pris blitt viktigere for mange. Vi lever i en mer usikker tid med høyere kostnader og mindre forutsigbarhet, og det påvirker hva folk legger vekt på når de handler mat.
Og litt mer uhøytidelig: Hvilken mattrend tror du har fått mer oppmerksomhet enn den fortjener?
– Trender har en tendens til å forsterke seg selv. Akkurat nå ser vi for eksempel en proteintrend som er langt sterkere enn det mange faktisk har behov for ernæringsmessig. Men når en trend først får fart, ønsker alle å være med på den.
Hva kommer du til å savne mest, og hva gleder du deg mest til som pensjonist?
– Jeg kommer definitivt til å savne kollegaene mine. Det er det viktigste. Når det gjelder pensjonisttilværelsen, gleder jeg meg til å reise mer og kanskje sove litt lenger om morgenen.
Og Mia, hva gleder du deg aller mest til når stafettpinnen nå blir din?
Jeg gleder meg til å bygge videre på det John har skapt, både med Norske Spisefakta og Middagsdagboken. Jeg ser også frem til å bli enda bedre kjent med brukerne av studien og forstå hvordan vi kan hjelpe dem enda bedre. Og så er jeg genuint opptatt av mat og drikke. Derfor føles det veldig meningsfylt å få jobbe med akkurat dette hver eneste dag.
.
Stafettpinnen er overlevert, men ambisjonen er den samme: å fortsette å gi innsikt i hvordan nordmenn tenker om, velger og spiser mat. Med ett ben plantet i fire tiår med historiske data og det andre rettet mot fremtidens trender, går Norske Spisefakta inn i et nytt kapittel med Mia i spissen.
Ønsker du mer informasjon om Norske Spisefakta? Ta kontakt med mia.bernhardsen@ipsos.com
Annonse
Annonse
