Foran et fullsatt Klingenberg kino 22. oktober 2026 presenterte Alexandra Palm og Kristin Øygarden UNG2027 – Opinions årlige målgruppestudie av norsk ungdom mellom 15 og 25 år og utviklingstrekkene i denne gruppen.
Alexandra Palm forteller om funnene – og om hva unge mener om hatefullt innhold og tonen i kommentarfeltene på sosiale medier:
– Dagens unge navigerer i et komplekst medielandskap. Nyheter, informasjon og kommunikasjon når ut til dem, uavhengig av om de er i riktig modus til å motta, forstå eller bearbeide innholdet. På sosiale medier er det ingen ansvarlig redaktør som passer på hva som blir delt. Kildekritikk og digital dømmekraft er derfor ferdigheter unge må utvikle tidlig, sier Alexandra.
Hva tenker de unge om holdningene i kommentarfeltene på sosiale medier?
– Nesten to av tre mener sosiale medieplattformene bør gjøre mer for å fjerne eller regulere hatefullt innhold. Bare 18 prosent av unge opplever at folk er respektfulle i kommentarfeltene. Flere jenter enn gutter mener plattformene bør gjøre mer for å fjerne netthat. Syv av ti jenter (71%) mener dette, mot halvparten av guttene. 57 prosent opplever at terskelen er lav for å skrive hva som helst. Tre av ti velger heller å tie enn å si meningen sin høyt og risikere reaksjoner. Dette kan påvirke både hva unge ønsker å delta i, og hvor trygge de føler seg på å uttrykke egne meninger.
På lanseringen ledet Vilde Vågsland en panelsamtale med Oda Marie Skancke fra Faktisk.no/Tenk, Jørgen Emil Riis-Gjertsen (@ikke_stresse), influenser og samfunnsdebattant, og Ingemar Stirling Gundersen, redaktør i Universitas. De diskuterte hvordan unge opplever å bli påvirket av det harde debattklimaet og netthat i kommentarfelt, manglende ansvar fra sosiale medieplattformene og hvordan unge skal navigere falske nyheter på nett. Panelet ble overrasket over at bare tre av ti velger å tie. De hadde trodd at flere ville kvie seg for å si meningen sin, siden så mange mener at plattformene bør gjøre mer for å fjerne slikt innhold. Samtidig mente de det er positivt at så mange fortsatt tør å si meningen sin høyt.
Er det forskjell mellom de yngste og de eldste i målgruppen?
– Ja, vi ser vi en tydelig forskjell mellom aldersgruppene. Blant unge mellom 20 og 25 år mener 63 prosent at terskelen er lav. Blant unge mellom 15 og 19 år svarer 49 prosent det samme. Det er interessant at flere blant de eldste i målgruppen opplever terskelen for hva man kan skrive som lav og tonen som lite respektfull. Forskjellen kan henge sammen med at de har et mer bevisst forhold til hvordan netthat påvirker debatten, enkeltpersoner eller grupper. De eldste kan også ha tydeligere forventninger til hvordan en offentlig samtale bør foregå, og dermed reagere sterkere når tonen oppleves som dårlig. Men når så mange mener at plattformene bør gjøre mer mot hatefullt innhold, er det et generelt signal om at dagens håndtering ikke oppleves som tilstrekkelig.
Kan tonen på nett følge de unge videre ut i hverdagen?
– Ja, vi hører at lærere sliter med å få til diskusjoner i klasserommene. Når man er vant til et så hardt ytringsklima, er det kanskje ikke så rart at mange heller vil være stille enn å si det de mener og risikere negative reaksjoner.
Har dette endret seg de siste årene?
– Tidligere var klasserommet i større grad en trygg arena der man kunne utforske ulike perspektiver, stille spørsmål og diskutere frem og tilbake. I dag hører vi at det er kort vei fra at noe blir sagt i klassen, til at det legges ut i en snapgruppe. Da kan det følge elevene langt utenfor klasserommet, og det blir liggende på nett, også når de kommer hjem.
Påvirker dette hva unge tenker om aldersgrenser på sosiale medier?
– Vi ser tydelige tegn på at de unge ønsker flere rammer og tydelige grenser, gjerne satt av voksne. Også i det digitale rommet, hvor de ønsker mer regulering fra plattformene. Fra UNG2026 ser vi også at unge ønsker aldersgrense på sosiale medier. De vil blant annet beskytte yngre søsken mot mye av det de selv har blitt eksponert for på nett. Det oppleves å ha vært fri flyt lenge, på flere områder. Tydeligere grenser er altså ikke bare noe de trenger, men også noe de selv ber om. Bare én prosent mener det bør være opp til hver enkelt å bestemme selv når man skal få bruke ulike sosiale medier.
Annonse
Annonse
