– Som med mange andre ting i livet var det nok en del tilfeldigheter, sier han.
Tilfeldig start, og en bratt læringskurve
Inngangen til bransjen kom gjennom et mindre analyseselskap der han begynte å hjelpe til med kvantitative undersøkelser. Kort tid etter ble selskapet en del av Opinion, og Erik fortsatte der ved siden av studiene. Tiden i Opinion ble en viktig skole. Her fikk han prøve seg på flere deler av analysearbeidet og jobbe tett med erfarne folk i miljøet.
Etter noen år gikk selskapet gjennom en mer krevende periode, og Erik måtte se seg om etter nye muligheter. En åpen søknad sendt til flere analysehus i Oslo førte til jobb hos Prognosesenteret – en arbeidsplass han i dag ser tilbake på som særlig viktig.
– Jeg fikk utrolig mye rom til å utvikle meg. Der jobbet vi mer teknologisk med data, og jeg fikk mulighet til å bygge løsninger og portaler som gjorde innsikten mer tilgjengelig.
Teknologiinteressen har fulgt ham gjennom hele karrieren. Allerede tidlig var han opptatt av å bevege analysearbeidet bort fra statiske rapporter og presentasjoner.
– Jeg har alltid vært fascinert av hvordan man kan gjøre data mer levende. Dashboards og mer dynamiske løsninger var noe jeg snakket om lenge før det ble standard.
Fra rapporter til handling
Senere fikk Erik også erfaring med å bygge og lede et lite analyse- og innsiktsteam i Annalect. Gjennom ulike roller i bransjen har han opparbeidet seg erfaring fra hele analyseprosessen – fra første kundemøte til ferdige presentasjoner og strategiske anbefalinger.
Dette har også gitt ham et tydelig syn på hva analysearbeid egentlig bør være.
– Mange bestiller analyser fordi de vil ha et svar. Men en god analyse skal ikke bare bekrefte det du allerede tror. Den skal føre til at du gjør noe annerledes.
Ifølge han er nettopp dette en utfordring i bransjen. Analyseprosjekter ender ofte med en rapport eller presentasjon uten at innsikten nødvendigvis blir brukt videre.
– En virkelig god analyse endrer handlinger. Hvis ingenting skjer etterpå, har vi egentlig ikke lykkes.
Samtidig har analysefaget endret seg kraftig de siste årene. Mengden tilgjengelige data har økt dramatisk, og kunstig intelligens har gjort det enklere å analysere og strukturere informasjon.
– I utgangspunktet er mer data bra. Men mange organisasjoner sitter på enorme datamengder uten å vite hvor de skal begynne.
Erik sammenligner det med å gå inn i et rotete rom.
– Når det er for mye rot, utsetter man bare oppryddingen. Men det ligger utrolig mye gull i dataene mange allerede har.
Data, nysgjerrighet – og bier
Selv bruker han AI-verktøy aktivt i arbeidet, men han tror ikke teknologien vil erstatte analytikere med det første.
– Verktøyene kan hjelpe oss med mye, men ideene må fortsatt komme fra mennesker. Erfaring, kontekst og fagforståelse betyr fortsatt mye.
Hvis han skal gi ett råd til studenter og unge som vurderer en karriere i analysebransjen, er det enkelt:
– Vær nysgjerrig. Nysgjerrighet gjør det lettere å stille gode spørsmål, lære nye ting og se problemer fra flere perspektiver. Det er kanskje den viktigste egenskapen du kan ha i dette faget.
Når han ikke jobber med analyser, finner Erik avkobling i en litt uventet hobby: birøkt. Det er langt fra dashboards og datasett, men kanskje nettopp derfor fungerer det så godt.
– I analyse prøver jeg hele tiden å forstå systemer og finne mønstre. Med bier må du bare akseptere at du ikke alltid har kontroll.
For en analytiker kan det være en nyttig påminnelse: Ikke alt lar seg analysere fullt ut.
Annonse
Annonse
