Til jul i fjor fikk alle på kvalitativ avdeling i Opinion boken “Fokusgrupper som metode”. Umiddelbart minnet boken meg om pensum fra studietiden og spesielt boken “Ethnographers Method” av Alex Stewart som var en praktisk håndbok, flittig brukt av ivrige sosialantropologistudenter. Boken er lik både i form, tykkelse og den praktiske tilnærmingen til metodikken. Det er bare temaet som skiller dem.
Som boken til Stewart, er boken til Jordhus-Lier også skrevet til spirende kvalitative analytikere i begynnelsen av karrieren eller av et forskningsstudie.
Boken gir leseren en innføring i grunnleggende bruk av fokusgrupper i forskning og praksis. Forfatteren tar leseren gjennom de ulike stegene som kreves for å planlegge, gjennomføre og analysere fokusgruppesamtaler, og et innblikk i metodens potensial og særegenheter. Jordhus-Lier gir et morsomt skråblikk på metoden ved å sammenlikne gjennomføring av fokusgrupper med rollen man har som vert i sitt eget bursdagsselskap, som jeg som moderator kjenner meg igjen i.
«Du venter på forgjeves på svar, bekymrer deg over avlysninger eller opptrer som en temmelig stressa vert idet deltakerne plutselig dukker opp og du forsøker å få virkeligheten til å stemme over ens med forventningene»
(Jordhus-Lier, 2023:48)
En av bokens styrker er dens praktiske tilnærming, støttet av forfatterens egne erfaringer med fokusgrupper i forskning. Gjennom eksempler og casestudier illustrerer forfatteren hvordan ulike aspekter av fokusgruppeforskning kan utforskes og forstås, inkludert bruk av fokusteknikker som en del av metoden. Som en erfaren moderator skulle jeg gjerne hatt mer av akkurat dette. Dersom boken hadde flere visuelle eller projektive teknikker, kunne boken også vært relevant for den viderekommende.
“Fokusgrupper som metode” er derfor mest nyttig for studenter og forskere som er nye innen fokusgruppemetodikk eller personer som er nye i rollen som moderator.
Det jeg liker godt ved boken er at den er skrevet fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, og tilfører en seriøsitet som jeg opplever at fokusgruppemetodikk fortjener. Metoden er kjent og kjær for oss i markedsanalyse, og vi kvalitative analytikere kjenner godt til dens effekter og synergier. Jeg er derfor svært fornøyd for at det finnes god norsk faglitteratur som belyser tematikken på en enkel måte.
Samlet sett er “Fokusgrupper som metode” en grundig og informativ ressurs som vil være en verdifull guide for de som er nye i faget og ønsker å utnytte potensialet til fokusgrupper som et verktøy for datainnsamling og analyse.
Fikk du med deg bokanmeldelsen av “Den profesjonelle samtalen”?