Illustrasjonsbilde: Fra Mellomfestivalen 2023 i Sofienberg kirke. Foto: Hanne Ugelstad/Alex Asensi/Oslo Street Art.
Plassering i en sosial og kulturell kontekst
For å transformere “ubrukte” steder til å passe samtidens behov er det nødvendig at vi forstår dem i sin sosiale og kulturelle kontekst. Da Sofienberg kirke i 2019 ble tatt ut av drift som menighetskirke, og endret sin bruk til utleie, fikk Byantropologene sammen med arkitekt Stian Schjelderup fra Schjelderup Trondahl Arkitekter AS i oppgave å undersøke mulighetene for kirkens fremtid. Oppdragsgiver og initiativtager Paulus og Sofienberg sokn ønsket å utforske mulighetene for å “føre kirken tilbake til nabolaget”. Dette krevde en kvalitativ fremskaffelse av innsikt fra brukerne av kirken, innbyggerne i nærmiljøet og lokale aktører for å danne kunnskapsgrunnlaget for transformeringen. Det var et særlig fokus på barn og unge som falt utenfor organisert idrett og aktiviteter. Innsiktsarbeidet innbefattet å sikre involvering av lokalsamfunnet, bli kjent med kirkens sosiale og kulturelle kontekst, samt kartlegge nærmiljøets behov, ønsker, muligheter og utfordringer knyttet til fremtidig bruk av kirken.
Identifisering av ressurser og potensial
Ved å dykke dypt inn i lokalsamfunnets liv og kultur, kan vi gjennom kvalitative analyser avdekke skjulte ressurser som kan være avgjørende for å lykkes med transformasjoner av kirker eller andre “ubrukte” steder (Besky 2014). Dette inkluderer både materielle og immaterielle ressurser, som lokal kunnskap og kulturell praksis. Gjennom innsiktsarbeidet i Sofienberg-prosjektet har vi i Byantropologene bidratt til å avdekke et bredt spekter av ideer til innhold som vil kunne fylle kirkebygget med nytt liv og som møter behov knyttet til plassmangel og et mer variert aktivitetstilbud. I innsiktsarbeidet ble det blant annet ønsket å fjerne kirkebenkene for å gi folk mulighet til å utfolde seg i kirken. Dette resulterte i en endring av folks oppfatning av hva kirken kunne være gjennom ny bruk som graffiti, workshop, hiphop-battle, kunstutstillinger og hengested. Listen av foreslåtte aktiviteter som har kommet frem gjennom idéverksteder er lang, og inneholder alt fra å henge med venner, holde spanskkurs, bursdager, gymtimer, spille brettspill, playstation, ping-pong, lage mat, se fotballkamper og mye, mye mer. Analysen avdekker i tillegg viktige menneskelige ressurser som vil kunne spille en sentral rolle i transformeringen, som lokale ildsjeler som ønsker å bidra gjennom fasilitering av innhold og ungdommer som ønsker seg deltidsjobber.
Identifisere utfordringer
Analysene avdekker utfordringer og dilemma knyttet til behov og ønsker, samt interessekonflikter. Eksempelvis ser vi at dagens brukere av stedet er bekymret for å miste kvaliteter som byggets særegne akustikk og stillhet, som er grunnleggende for å kunne drive med orgelspill og plateinnspilling av klassisk musikk. Imidlertid har barn og unge et ønske om å gjøre fysiske endringer for å holde på med flere fritidsaktiviteter samtidig. Flere utfordringer har blitt identifisert, inkludert viktige spørsmål som hvordan kirken kan bli mer inkluderende og åpen i et mangfoldig lokalsamfunn. “Hva skal vi gjøre med korset?” spør en elev fra Lakkegata skole, et spørsmål som utfordrer både folk og kirken på hva de kan akseptere når det gjelder endringer, enten det er fysisk eller innholdsmessig.
Disse spørsmålene vil vi i de kommende årene utforske nærmere i samarbeid med alle involverte parter gjennom en piloteringsperiode med ny bruk av kirkerommet og parken. Slik kan antropologisk analyse bidra til å tidlig identifisere utfordringer og potensielle konflikter, slik at dialogen og arbeidet med å finne nye og effektive løsninger som tar hensyn til et stort mangfold av ulike behov starter tidlig hos beslutningstakerne. Dette er et viktig steg for å sikre at kunnskap og praksis følger prosjektets mandat, noe som øker mulighetene for suksess og motvirker sjansen for medvirkningstretthet og misbruk av tid og ressurser.
Medvirkning og deltakelse
Antropologisk innsikt kan skape rom for medvirkning og deltakelse fra lokalsamfunnet i prosessen med å transformere et “ubrukt” sted, eller snarere et sted som oppfattes som “ubrukt” av mange. Denne type inkluderende prosess bidrar til å styrke følelsen av eierskap og tilhørighet til det nye stedet, og fremmer samarbeid og samhandling mellom ulike aktører (Reno 2018). Gjennom bruk av antropologisk metode kan vi legge til rette for direkte deltakelse og involvering av lokalsamfunnet, og sørge for at innsikten representerer et mangfold av stemmer og resulterer i et nyansert datamateriale. På bakgrunn av foreliggende kunnskap om at barn og unge mangler tilbud og møteplasser i bydelen, oppsøkte vi dem på deres egne arenaer (skoler, ungdomsråd, fritidsklubber, i sommerjobb, på konfirmanttreff, kulturelle arrangementer og på digitale flater) slik at de skulle ha best mulig forutsetninger til å delta i prosessen og gi oss innsikt i det som betyr noe for dem. Det er viktig å møte folk der de er for å sikre muligheter for medvirkning og deltagelse fra et vidt spekter av mennesker.
Oppnå bærekraftig utvikling
Ved å integrere kvalitative analyser og analysemetoder, kan vi vurdere transformasjonen av et sted med tanke på langsiktig bærekraft. Dette innebærer å vurdere miljømessige, økonomiske og sosiale faktorer for å sikre at stedets nye tilbud og bruk møter dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners muligheter (Munn 2019). Kvalitative analyser er viktig for å sikre en transformasjon av kirken som tar hensyn til den komplekse og mangfoldige virkeligheten til lokalsamfunnet, og bidrar til å skape et sted som er meningsfullt for alle parter. I bydelen er det store levekårsutfordringer knyttet arbeidsledighet, trangboddhet, barnefattigdom, frafall fra videregående utdanning og ungt utenforskap (manglende sosial kobling til samfunnet) (Oslo kommune 2024). Kirkebygget i Sofienbergparken har derfor et stort potensial til å bli en viktig ressurs i et forebyggende arbeid gjennom å skape sosiale aktiviteter og tiltak som bidrar til å skape fellesskap og inkludering i lokalsamfunnet, og som på sikt vil gi samfunnsøkonomiske gevinster. Ved å bruke kirkebygget på nytt, tar vi vare på kultur og historie samtidig som det gir et lavt klimaavtrykk og er bra for miljøet. Det er med andre ord en vinn-vinn-situasjon med hensyn til bærekraftsaspektene.
Dette er et eksempel på at antropologiske analyser er et nyttig verktøy for å forstå kontekst og muligheter for transformering av kirker og andre bygg som ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Ved å forstå og imøtekomme lokale behov kan kirken forbli en viktig markør og utøve en nyttig funksjon i lokalsamfunnet, akkurat som den historisk har vært. Antropologiske analyser er særlig verdifulle i utviklingen av steder fordi de sørger for at utviklingsprosessen tilpasses de ulike samfunnsmessige kontekstene som byggene befinner seg i og at løsningene er basert på dyp innsikt og kunnskap fra lokalbefolkningen.
Antropologiske analyser gir innsikt som bidrar til å tilpasse løsningene etter det unike i hvert lokalsamfunn!
Kilder:
Besky, S. (2014). Sustainable agrarian landscapes: integrating local knowledge and practice in South India. Anthropological Quarterly, 87(3), 729-753.
Den norske kirke. (2024). Statistikk om kirkelige handlinger og gudstjenester. Hentet fra: https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/bakgrunn/kirkestatistikk/kirkelige-handlinger-og-gudstjenester/
Munn, N. D. (2019). The cultural anthropology of sustainability. Annual Review of Anthropology, 48, 121-138.
Oslo kommune. (2024). Bydelsfakta- statistikk om befolkning, levekår og boforhold. Bydel Grünerløkka levekårsindikatorer. Hentet fra: https://bydelsfakta.oslo.kommune.no/bydel/grunerlokka/levekaar
Reno, J. (2018). Waste and wreckage: urban politics, ecology, and the materialities of power in Maputo, Mozambique. Cultural Anthropology, 33(4), 628-656.
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2023). 2006929: Den norske kirke (Dnk). Medlemmer og tilhørige, kirkelige handlinger og gudstjenester, etter bispedømme 2005 – 2022. Hentet fra: https://www.ssb.no/statbank/table/06929/