Er klasseskillene tilbake?
Mange av oss forbinder kanskje «Klassebegrepet» med falmede svart-hvitt-bilder av slitne gruvearbeidere og høye, staselige fintfolk med flosshatt. Lenge levde vi også i troen på at klasseskillene i Norge nærmest var utvisket, men ifølge Flemmen har er det litt mer sammensatt enn som så.
Da folk for 40 år siden (Markedsdata A/S i 1982) ble spurt om klasseforskjellene var så godt som forsvunnet, sa hele 61 % av befolkningen seg enig i det. Da Fafo (2022) stilte nøyaktig samme spørsmål, var resultatet snudd helt på hodet: 85 % sa seg uenige i at klasseforskjellene i befolkningen er så godt som forsvunnet i dagens Norge.
Dette forteller oss noe viktig: Folk opplever at det er en forskjell, og den oppleves som høyst reell.
SSB bekrefter de økonomiske forskjellene
Mens spørreundersøkelsene viser hvordan folk selv opplever klasseskillene, dokumenterer langsiktige formuestall fra SSB den faktiske økonomiske utviklingen. Etter andre verdenskrig stupte formuesulikheten i Norge og holdt seg lav gjennom 70- og 80-tallet, før kurven skjøt i været igjen mot 2000-tallet. Ved utgangen av måleperioden (2019) satt den rikeste prosenten på rundt 37 % av den samlede formuen. Det er omtrent på samme nivå som for over hundre år siden.

Figur: Aaberge, Modalsli og Solbakken (2025): Measuring long-run wealth inequality: Empirical results for Norway 1912-2019. SSB
Men hva betyr egentlig «klasse» for markedsanalysebransjen i dag?
For å få en dypere forståelse for dette benyttet Flemmen Ipsos’ Norsk Monitor-undersøkelse, med utgangspunkt i Pierre Bourdieus modell for tolkning av økonomisk og kulturell kapital.
Kartet illustrerer hvor merkevarer, gjenstander eller opplevelser plasseres på kartet, og sier noe om befolkningens profil for hvem som er tilhenger eller benytter seg av det.
For eksempel vises det at relativt hyppig lesing av aviser (uavhengig av om det er på papir eller nett) at Dagens Næringsliv og Finansavisen henger sterkt sammen med høy økonomisk kapital, mens Klassekampen er tydeligere knyttet til høy kulturell kapital.

Kilde: Ipsos’ Norsk Monitor (2025/26)
Når ulike spørsmål med svar plasseres i dette kartet, kommer det frem tydelige mønstre i befolkningen som er direkte relevante for innsikts- og analysearbeid:
● Økonomisk kapital vs. kulturell kapital: Det handler ikke bare om mye eller lite penger, men også om utdanning, smak og verdier.
● Habitus i praksis: Hvor mye ressurser du har, og av hvilken type, former alt fra hvilke medier du leser og hvilke kulturaktiviteter du liker, til hva slags frykt du kjenner på i hverdagen og hvilke politiske saker du brenner for.
● Det gamle og det nye klasseskillet: De tradisjonelle skillene handler fortsatt om hvem som eier bolig og formue. Men det vi krangler mest om i offentligheten nå, er kultur, levesett og forbruk. Altså den kulturelle kapitalen.
Forbrukere handler ikke bare ut fra behov
Skal vi forstå nordmenns holdninger, preferanser og handlemønstre, må vi tørre å hente begrepet om «klasseskille» ned fra loftet igjen, og studere hva det egentlig betyr for hvordan folk opplever forskjellene i dagens Norge. Som overskriften sier handler ikke forbrukere bare basert på behov, men også basert på sitt sosiale handlingsrom.
.
I ukene fremover vil vi publisere flere oppsummeringer fra de enkelte foredragene på Analysedagen 5. november 2026
.