Annonse

Advertisement

Analyser av pris hjelper deg inn på styrerommet

Noen ganger sammenligner vi markedsanalytikere oss med andre konsulenter. Vi lurer på hvorfor de, og ikke vi, blir invitert inn på styrerommet. Det er noen år siden jeg arbeidet som markedsanalytiker, men de gangene vi ble invitert inn på styrerommet, handlet det som oftest om prisanalyser.

Anders Mamen

Høyskolelektor, Høyskolen Kristiania

Av de fire P i markedsføringsmiksen, så det det mitt innrykk at P for pris blir undervurdert av oss markedsanalytikere. Vi bruker energi på å analyser av påvirkning i form av markedskommunikasjon, merkevare og omdømme. Vi analyserer produkter og tjenester, både i form av innovasjons- og konsepttester og kundetilfredshet, vi måler også kundetilfredsheten i ulike kontaktpunkt og distribusjonskanaler. Alt dette er viktige analyser, likevel sånn at pris er enda mer relevant for styret, for beslutninger om pris har direkte påvirkning på lønnsomheten.

Skape verdi og fange verdi

Når jeg underviser i prisstrategi, starter med å stille spørsmålet: «Hvor mye ville du ha betalt for en ½-liter vann?» Betalingsvilligheten varierer. Det er nesten ingen som er villige til å betale for vann fra springen, mens betalingsviljen er høy for vann fra merkevarer som Voss, San Pellegrino eller Artic Water.

Vann er vann. I Norge er det (stort sett) trygt å drikke vann fra springen. Likevel er det mange som er villige til å betale mye for vann fra kjente merkevarer. Markedsføring handler om å skape verdier ved å bygge sterke merkevarer som det er betalingsvilje for, og så fange verdien når kundene kjøper. Oppfattet verdi kan påvirkes, i så stor grad at noen er villige til å betale ganske mye penger for helt vanlig vann, så lenge det er den riktige merkevaren.

Tre måter å bestemme pris på nye produkter

Når du utvikler et nytt produkt, er det viktig å sette riktig pris. Hvordan bør du gå frem for å finne riktig pris?

I mange virksomheter er det økonomene som bestemmer prisen. Utgangspunktet er produksjons- og innkjøpskostnader som brukes for å beregne pris til kunde. Selvsagt er kostnader viktige, med denne metoden gir ofte feil pris. Når vi lanserer et nytt produkt, kjenner vi ikke kundenes etterspørsel. Kanskje blir prisen for høy, og vi selger få enheter, kanskje blir prisen for lav og vi selger mye, men vi kunne fått et større dekningsbidrag ved treffe på prisen.

Kostnadene er viktige for prisen. Direkte kostander representerer et prisgulv, altså den laveste tenkelige prisen for produktet. Samtidig er det sånn at sammenhengen mellom kostnader og kundenes betalingsvilje er svak. Kostnader alene gir et dårlig beslutningsgrunnlag når prisen skal bestemmes.

Den andre metoden handler om å se på konkurrentene. Hvis merkevarene er relativt like, er det ofte sånn at også prisene ligner. Når butikkene selger Coca-Cola og Pepsi Max på tilbud i pakker på 6×1½-liter, ser det ut som om prisene er relativt like, men Coca-Cola er noen får kroner billigere. Det er noen bransjer der det er lett å overvåke konkurrentenes priser, mens det i andre bransjer er krevende. Det er en fare med å overvåke og følge konkurrentenes priser. Hvis ulike selgere tilrettelegger for prissammenligning, kan det hende at Konkurransetilsynet reagerer, slik vi ser i den pågående saken prissammenligning hos de norske dagligvarekjedene.

Det er et tredje alternativ. Du kan kartlegge kundenes oppfattelse av produktets verdi og deres betalingsvilje. Selvsagt kan du ikke spørre kundene direkte om hva de ønsker å betale. Da er svaret gitt. Kundene ønsker alltid en lavere pris. Hvis du spør på en intelligent måte, finnes det muligheter for å kartlegge kundenes betalingsvilje.

Det fine for oss i analysebransjen med det tredje alternativet for å finne pris på nye produkter, er at dette er spørsmål hvor vi kan bidra med å finne svaret.

Hvordan lære om kundenes betalingsvilje?

Hva kan vi gjøre for å lære om kundenes betalingsvilje? Det er en rekke ulike metoder som både selgere og vi markedsanalytikere kan benytte oss av.

En metode å lære kundenes betalingsvilje, er å variere prisen over tid. Dagligvarebutikkene har muligheter til å variere prisen over tid med elektroniske priser på hyllenefronten. Ved å variere prisen gir det muligheten til å kartlegge priselastisiteten. De fleste kjedene har en programvare for å analysere kjøpsvolum ved endringer i prisene. Styrken med metoden er at du får reelle data fra kundeatferd og du får dem raskt. En utfordringer at når det er reelle priser, er det begrensninger på hvor mye prisen kan variere. En annen utfordring er at det er noen produkter der kundene følger prisene tett. Det er rett og slett vanskelig å endre prisen, som for eksempel prisen på nye Apple iPhone 18 eller en kopp kaffe på 7-elleven. Begge har en fast etablert pris. Ikke alle kan lære om kundenes betalingsvilje ved å stadig å endre prisene, men hvis du har muligheten bør du benytte den.

Hvis du har et begrenset budsjett og mulighet til å spørre personer i målgruppen, er van Westendrop en metode å vurdere. Det er en noe jeg av og til har brukt når jeg skal finne prisen på et nytt produkt. Metoden baserer seg på fire til seks spørsmål i en spørreundersøkelse. Bruk gjerne van Westendorp hvis muligheten byr seg.

Conjointundersøkelser

Som markedsanalytiker er min favoritt conjoint. Metoden simulerer valg som ligner på det vi gjør når vi kjøper produkter og tjenester. Samtidig er det mulig å legge inn større prisintervall, nye merkevarer eller nye funksjoner og egenskaper på produktet. De gangene det vi ble invitert inn på styrerommet for å presentere våre analyser, var det conjojoint som var analysemetoden.

Hvis vi skal forenkle litt, så er det to varianter av conjointundersøkelser. Den ene er prisanalyser som kun ser på priser og merkevarer. Den andre varianten tar med ulike egenskaper ved produktet, i tillegg til pris og merkevare.

Prisconjoint

I en typisk prisconjoint velger kundene mellom ulike merkevarer til ulike prispunkt. Kunden gjør flere slike kjøpsbeslutninger. Ofte er det sånn at det er 1000 kunder, hver kunde gjør 10 – 12 kjøpsbeslutninger, slik at grunnlaget for analysen er 10 000 datapunkter. På denne måten blir det mulig å simulere markedet og kalibrere verktøyet, slik med reelle markedsandeler.

I metoden der vi stadig endret prisene, var målet å kartlegge priselastisiteten. Finner vi den samme priselastisiteten i conjoint som når vi endrer prisen? I conjoint-analyser kan vi strekke minimums- og maksimusmprisen ut over de fleste er villige til å gjøre når de endrer prisen på varen i butikken, så det er mulig å teste et lengre prisintervall.

Det er som regel ikke sånn at etterspørselskurven er lineær. Det vil si at priselastisiteten varierer mellom ulike prispunkt. Det kan være vanskelig å kartlegge dette med metoden jeg nevnte tidligere i artikkelen, finne priselastisiteten ved å endre prisene. En av fordelene ved å kartlegge prisen med conjoint, er at det bli lettere å identifisere knekkpunktene for etterspørselen ved ulike prispunkt. En gang jeg gjorde en studie i markedet for syltetøy, fant vi veldig tydelige knekkpunkt for hver tikrone. Det var stor forskjell i etterspørselen i modellen når syltetøyet kostet 29 og 31 kroner. Det er skikkelig dumpt å ha en pris på 31 kroner, for det gir en mye lavere etterspørsel. På en måte er det selvsagt, vi trenger ikke markedsanalyse for å vite dette, men når jeg går i butikken så ser jeg produkter som ikke forstår dette, trolig er det en økonom, og ikke en markedsfører som har satt prisen.

Når du kjøper conjointanalyser, følger det ofte med en programvare som gjør det mulig å gjøre simuleringer. Det gir det mulighet til å gjennomføre «hva-skjer-hvis-analyser», som for eksempel at konkurrenten øker prisen med en krone, mens du beholder prisen uendret. Denne programvaren gjør at conjointanalyser lever lenge i organisasjonen. Det er mulig å oppdatere priser og markedsandeler, og så kjøre nye «hva-skjer-hvis-analyser». Programvaren er et nyttig verktøy for beslutningstakere.

En annen grunn til at jeg liker conjointanalyser så godt, er at det kan brukes til å svare på ulike typer av problemstillinger. En problemstilling en kollega jobbet med, var hvor stor prisforskjell det skal være mellom to varianter for at kundene skulle være villige til å kjøpe den dyrere varianten. Hvis prisforskjellen ble for stor, kjøpte kundene den billigste varianten, men hvis prisforskjellen var passe stor, så opplevde forbrukerne at det verd den ekstra prisen. Produksjonskostnadene var ganske like, så det var superlønnsomt å få kunder til å oppgradere til den dyrere varianten.

Conjoint til segmentering og produktutvikling

Den andre varianten av conjointanalyser, legger til andre egenskaper ved produktet. Også her er det sånn at respondentene gjør kjøpsbeslutninger som ligner på det de gjør når de handler, men det er flere egenskaper ved produktet som vurderes og analyseres, ikke bare merkevare og pris. Et typisk eksempel er abonnement på mobiltelefon. Kanskje er mobiloperatørene den kundegruppen som kjøper flest conjointanalyser. De fleste mobiltelefonabonnement har både tale og SMS inkludert i prisen, mens det som varierer mellom abonnementene er datamengde, hastighet og ulike former for tilleggstjenester. Det kan være tjenester som lagring, sikkerhet og strømmetjenester.

Ofte brukes disse analysene til å lage en portefølje av abonnement, slik at teleoperatøren har abonnement som passer for ulike kundesegment og deres behov og betalingsvilje.

Egenskapene som inngår i conjointanalysene har en nytteverdi. For det første kan vi se hvor viktig de ulike elementene er, som merke, pris, datamengde, hastighet og tilleggstjenester. Dette gir god informasjon om hva som er viktigst for kunden når de velger hvilket produkt de skal kjøpe. Vi kan snu på analysen og se på verdien av å legge til tjenesten i produktet. En gang vi arbeidet for en teleoperatør, var hvor mye ekstra kunden var villig til å betale for abonnementet hvis de fikk en bundel med ulike strømmetjenester.

Disse nyttefunksjonene er et fint utgangspunkt for segmentering av markedet. Segmentering er tema som jeg har skrevet mye om her i Analysen, så det skal jeg ikke gå i dybden på her.

Produktkombinasjoner

Det å drive med kombinasjon av ulike produkter er mye brukt innen prisstrategi. Tanken er at hvis jeg har ganske høy betalingsvilje for ulike tjenester, er det mulig å få bedre betalt ved å samle de i en pakke. En slik bundel er at jeg har ganske høy betalingsviljle for å se direkte sport. Det koster å se alt på Viaplay. Jeg er villig til å betale for å se favorittlaget West Ham spille i Chamionship, se noen kamper i Premier League og Formel 1. Disse sportene har jeg høy betalingsvilje for å se. Derimot har jeg ingen betalingsvilje for å se golf, boksing eller dart. Viaplay kan tjene mye på å sette sammen de riktige pakkene og få meg til å betale mer for abonnementet enn jeg ellers ville ha gjort.

Da teleoperatøren min, Telia, tilbød meg å mye data og høy hastighet, i kombinasjon med abonnement på Viaplay, slo jeg til. Det var god verdi for meg å få begge tjenestene i kombinasjon, både mye data, raskt nett og muligheten til å se sport. Dette gjordet at jeg betalte mye mer penger til Telia enn det jeg ellers ville ha gjort. I conjointanalyser som inkluderer egenskaper ved produktet, er det mulig å legge til slike kombinasjoner av tjenester.

Situasjoner

Det blir sagt: «Situasjon trumfer alt». Det dette gjelder også for prisanalyser. Betalingsviljen for en ½-liter med Farris varierer med situasjon og kanal, noe som reflekteres i prisene vi betaler. Når jeg er på dagligvarebutikken er det en pris, mens det er en annen på en bensinstasjon og en tredje pris for Farris på en fin restaurant.

Noen ganger er det vanskelig å sette respondenter i riktig situasjon når de skal svare på prisundersøkelser. Da kan det være lurt å stille noen spørsmål om sist de kjøpte produktet i den situasjonen, for eksempel Farris på bensinstasjon. På denne måten sikrer vi at de tenker på prisene på bensinstasjonen, ikke dagligvarebutikken når de svarer på undersøkelsen. Dette med å forstå situasjoner, og ha ulike priser i ulike situasjoner, er en god mulighet til å bedre inntjeningen.

Pris(u)rettferdighet og heuristikker

Innen markedsforskningen er det en annen trend, å det er å se på pris gjennom øynene av pris(u)rettferdighet. Ofte så er det sånn at prisene varierer, over tid, mellom kanaler, mellom varianter av produktet eller tjenesten, eller mellom forbrukere. Det teoretiske utgangspunktet for disse analysene er hentet fra Kahneman og Tversky (1979) sin Prospect theory, der tapsaversjon er et viktig tema.

Pris(u)rettferdighet og prospect theory er bare en av mange heuristikker. Det er mye spennende å grave i når det kommer til prisheuristikker, som sammenhengen mellom pris og kvalitet, rekkefølge på argumenter (framing) og mange andre effekter.

Det å kartlegge disse effektene krever ofte en annen metode: kontrollerte tilfedige eksperiment. Det er de samme prinsippene som brukes i A/B-tester og utprøving av legemidler. Dette er en metode vi akademikere bruker mye, fordi vi kan lære om årsakssammenhenger.

Styrerommet

En gang jeg virkelig fikk kjenne på hvor viktig pris var, var en studie vi gjorde for papiravisen til VG for noen år siden. Vi var et team på flere personer fra Kantar og VG. Den gangen fikk vi lov til å skryte av hva vi hadde gjort på nettsiden til Kantar, så jeg deler litt informasjon fra prosjektet. Den første gangen vi gjorde prisaanalyser for papiravisen til VG, kostet avisen 15 kroner i løssalg på hverdager. Til sammenligning kostet Dagbladet 20 kroner. Ledelsen i VG var redd for at nedgangen i salget skulle akselerer hvis de satte opp prisen.

Her gjorde vi noen interessante funn. For det første var kunnskapen om hva avisen faktisk kostet lav. Alle de vi spurte hadde kjøpt papiravisen i løssalg den siste måneden. Likevel var det mange som ikke visste hva den kostet. Hvis kundene bommer på prisen når du spør hva produktet koster, så er det et tegn på at det er mulig å øke prisene uten at det går ut over salget. Det spiller liten rolle om de tror det koster mer eller mindre, når de ikke kjenner den nøyaktige prisen gir det muligheter til å øke den.

Betalingsviljen for papiravisen var høy. Når Dagbladet var dyrere, kunne VG øke prisen uten at det gikk ut over salget. Det var faktisk mulig å øke prisen ganske mye, for de som kjøpte papiravisen til VG gjorde det uten å tenke så mye på hva det kostet. I dag tror jeg papirutgaven koster omkring 50 kroner, så prisene har økt mye siden den gang.

Dette var noen av mange funn. På nettsiden til Kantar fikk vi skrive at studien bidro til 50 millioner kroner i økt omsetning og overskudd, men det var et konservativt estimat. Studien ble presentert i styret til VG. Resultatene fra studien gjorde at styret torde å øke løssalgsprisene på VG, noe som ga direkte utslag på omsetning og lønnsomhet. Dette er kanskje den mest lønnsomme markedsanalysen jeg har vært med på å gjøre.

Tabben i ledergruppen

Når jeg snakker om suksesser, kan jeg kanskje også snakket om fiaskoer. En av de største tabbene jeg har gjort som markedsanalytiker var også prisanalyser med conjoint. Det var en stor forening med mange lojale medlemmer som ville øke prisen over en terskelverdi. De var redd for hva som ville skje hvis de økte prisen. Resultatene fra analysen var supertydelige. Foreningen kom til å miste mange medlemmer hvis de brøt den prisgrensen. Dette ga jeg tydelig uttrykk for i ledermøtet. Likevel tvang kostnadsøkninger frem en prisøkning. Foreningen tok sjansen på å øke prisen. Hva ble resultatet? De mistet nesten ingen medlemmer etter prisøkningen. Det var totalt bom fra min side. Noen ganger blir det for mye fokus på pris i analysene. Da kan resultatet bli at det vi finner i undersøkelsen, ikke samsvarer med forbrukernes atferd i markedet. Nedenfor får du noen eksempler på mulige feil i prisundersøkelser.

Prisanalyser er viktig for lønnsomheten

Det er få ting som er så viktig for lønnsomheten som prisen på produkter og tjenester som selges. Vi markedsanalytikere har mer å gå på når det kommer til prisanalyser. Det er et tema ledere er interessert i, noe som gir oss muligheten til å bli invitert inn på styrerommet.

Typiske feil i prisundersøkelser

Her er en liste over noen typiske feil som jeg har vært med på å gjøre, eller som jeg har sett andre gjøre, når de kartlegger priser og betalingsvilje.

  • Spør feil folk: Hvis du ikke treffer målgruppen, så får du feil informasjon om pris. Tenk deg at du får i oppdrag å finne optimal pris på en ny salami fra Gilde. Hvis det er mange vegetarianere i utvalget, har de svært lav betalingsvilje for produktet. Det er superviktig å spørre forbrukere som er kunder i kategorien og vet hva det er verd å betale ekstra for.
  • Spør om kjøpssannsynlighet: Det er få ting innen markedsanalyse som har så lav validitet som når vi spør forbrukere om hva de kommer til å gjøre i fremtiden. Dette gjelder også for kjøpssannsynlighet ved ulike prispunkt. Vi mennesker er notorisk dårlige til å svare på slike hypotetiske spørsmål om hva vi kommer til å gjøre i fremtiden.
  • annonsekampanje samtidig. Måler vi effekten av annonseringen eller prisendringen? Når vi gjør flere endringer samtidig, er det vanskelig å isolere den ene effekten fra den andre.
  • Å kjøpe til lager? Hvis det er dopapir på tilbud, så kjøper jeg gjerne dopapir, men jeg bruker neppe mer av det. Dopapir blir kjøpt til «lager» hjemme. Hvis det er potetgull på tilbud og jeg kjøper det, ja da er det fristende å åpne posen på en helt vanlig hverdag. Potetgull blir spist, ikke lageret.
  • Ulike størrelser: Det er vanskelig å sammenligne ulike størrelser. Hvordan skal du sammenligne betalingsvilje for ulike produkter, når du kjøper noen typer bruks på 1 ½-liters flaske og andre typer av bruks i pakker på seks 1 ½-litersflasker. Ulike størrelser er spesielt krevende i conjointundersøkelser.
  • Overdrevent fokus på pris i analysene: Det er ikke alltid kundene reagerer på den forventede måten.
  • Ta prisen for gitt: Mange glemmer at pris varierer i ulike situasjoner og at det er mulig å påvirke kundenes betalingsvilje ved å bygge sterke merkevarer.
  • Sist, men ikke minst, å prise basert på kostnader. Det er superviktig også å sjekke prisene til konkurrentene og ikke minst undersøke kundenes betalingsvilje.

Annonse

Advertisement

Annonse

Advertisement

Andre artikler du kan være interessert i

Se alle artikler

Et nygammelt klassesamfunn

Analysedagen 2026 ble åpnet med et forrykende foredrag om klasseskiller av Magne Paalgard Flemmen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.…

Bransjestemmer, Tema-artikkel

Netthat får tre av ti unge til å tie

Netthat og en stadig tøffere tone i kommentarfeltene påvirker unges vilje til å delta i den offentlige samtalen. Tre av ti…

Bransjestemmer, Tema-artikkel

Omfattende bruk av KI, men lav tillit

Nordmenn er ofte blant de første til å omfavne ny teknologi og nye medier, og slik er det også med KI.…

Fagartikkel, Teknologi, Tema-artikkel