Det endte med ansettelse av en samfunnsviter som ressursperson i Respons Analyses kvalitative avdeling, nettopp med tanke å styrke deres kompetanse innenfor strategiarbeid.
Analysens utsendte tok en prat med Samfunnsviterne og Respons Analyse for å lære mer om hvordan samfunns-vitenskap og markedsanalyse kan jobbe sammen.
Samfunnsviterne i strategi- og analysearbeid
Fortell litt om Samfunnsviterne – hvem er dere og hva tenker dere på?
– Vi er en fagforening for samfunnsvitere og humanister som hører til under Akademikerne.
Mange tenker at samfunnsvitere er det samme som statsvitere, men vi har også pedagoger, psykologiutdannede og flere tverrfaglige studier blant medlemmene våre, forteller Marie Toreskås Asheim, rådgiver i fag og karriere hos Samfunnsviterne.
Samfunnsutviklingen viser at våre faggruppers kompetanse er mer sentral enn noen gang, og dette er vi opptatt av å fremheve, fortsetter hun. Det er mange skifter i samfunnet i dag som gjør samfunnsvitere til spennende ressurser, spesielt innenfor teknologi-feltet, men også innenfor arbeid knyttet til bærekraft og det grønne skiftet. Mange av samfunnsvitere er opptatt av dette og ønsker å jobbe med disse problemstillingene, sier Marie.
Hva tenker dere om samfunnsviternes plass i strategi- og analysearbeid?
– Vi har åpenbart noe å bidra med. Det som kjennetegner det å jobbe med strategi er å ha en god kulturforståelse, og man kan ikke være låst i sin forestilling av hvordan noe skal være, du må kunne forstå ulike utgangspunkt, sier Marie.
Anita Lynne, leder for kvalitativ avdeling hos Respons Analyse utdyper:
– Er du en god analytiker både innenfor markedsanalyse og samfunnsvitenskap må du klare å identifisere ulike trender og retninger i samfunnet, og disse fagdisiplinene har nytte av å samarbeide for å få frem helhetlig innsikt til strategiutvikling og rådgivning.
Hva tenker egentlig arbeidsgiverne om samfunnsvitere?
I undersøkelsen Respons Analyse gjør nå kommer det fram at samfunnsvitere oppleves som spesielt aktuelle i arbeid som omhandler analyse, kundeforståelse og brukerdesign. Hva -tenker dere om dette?
– Det er kjempespennende, dette var en tilbakemelding vi håpet på. Det du beskriver her, vet vi at vi har muligheter til å påvirke. Samtidig, ifølge våre tall, er det uhyre få samfunnsvitere i slike posisjoner. Her er det et marked, men det er få som har tatt denne plassen foreløpig, sier Marie.
I samme undersøkelse hører man at arbeidsgiverne etterlyser kommersiell teft fra samfunnsvitere. Hva tenker dere om det?
– I vår kommunikasjon om fag og karriere, snakker vi mye om å oversette samfunnsvitenskapelig kompetanse til et språk arbeidsgivere forstår. Samfunnsvitere blir ofte oppfattet som idealistiske og lite markedsorienterte, men hvis de tror på “produktet” kommer som regel den kommersielle teften godt frem. Jeg har absolutt troen på at det finnes kommersiell teft hos samfunnsvitere, sier Marie.
Det teknologiske skiftet er også relevant i denne undersøkelsen, og her er arbeidsgiverne mer spredte i sitt syn på samfunnsviteres plass i dette skiftet. Hva tenker dere er samfunnsviteres styrker i møte med det digitale og teknologiske?
– Det er helt avgjørende med både individuell interesse og forståelse for teknologi for å lykkes på dette feltet. Har man det, vil samfunnsvitere f.eks. være gode på tverrfaglig samarbeid, brukerperspektiv, forretningsutvikling, prosjekt- og prosesstyring, sier Marie.
Samfunnsviter til Respons Analyse
Samtidig som Respons Analyse gjennomførte undersøkelsen for Samfunnsviterne, ansatte Respons Analyse nettopp en -samfunnsviter, Ane Charlotte Spilde.
Hva skyldes det at Respons Analyse valgte en samfunnsviter for denne stillingen?
– Ane hadde en master i medier og kommunikasjon med bachelor i både sosiologi og antropologi. Det synes vi var en spennende kombinasjon. Det å kunne kommunisere godt ut til kunden slik at de forstår og ønsker å agere på innsikten er viktig for oss og i tillegg har hun den kommersielle teften vi trenger.
I deres avdeling har dere jo mange med samfunnsvitenskapelig bakgrunn, hva skyldes det?
– De klarer å sortere store mengder med informasjon og se sammenhenger. I tillegg er solid metodekunnskap viktig for meg. Gjennom mastergraden vet jeg at de både har fått en teoretisk og empirisk forståelse av metodefaget, sier Anita.
– Samfunnsvitenskapen gir deg en type tidløs grunnkunnskap. Du lærer deg å stille kritiske spørsmål til spørsmålene som stilles, legger nyansatte Ane Spilde til.
Anita stemmer i: – Det er noe med at kundene ofte har andre teorier og forklaringsmodeller for å forstå menneskelig adferd. Det at vi kan tilby noen alternative øyne å forstå forbrukerne med, tror jeg kan være verdifullt.
Hva tenker du at du kan bidra med inn i markeds-analysebransjen?
– Jeg er en nerd på kunnskapsproduksjon, uavhengig av tema. Jeg er opptatt av hvordan man skal legge opp et metodedesign og hvordan stille de riktige spørsmålene. Som representant for samfunnsviterne er jeg god på å se sammenhenger, ikke bare på makro- eller mikronivå, men se sammenhengen mellom de ulike nivåene. Dette spesielt siden jeg har en tverrfaglig bakgrunn. Særlig er jeg interessert i møtet mellom mennesket, kultur og teknologi, legger Ane entusiastisk til.