Erling Eriksen har tatt over som ny konsernsjef i Norstat. Etter å ha sittet som COO i Norstat de siste åtte årene, kjenner han selskapet godt fra før.
Den nye konsernsjefen har i løpet av de siste 20 årene vekslet mellom å jobbe på kundesiden og hos Norstat. Når Analysen spør hvorfor han gjentatte ganger kommer tilbake til Norstat, smiler han lurt og sier det skyldes selskapskulturen.
– Norstat er et godt sted å arbeide. Det er lave skuldre, alle snakker med hverandre, lite byråkrati, vi er direkte og gode med hverandre og likeså i hvordan vi håndterer forretningene. Det er også ganske unikt at vi har klart å eksportere den jordnære selskapskulturen til 11 nye markeder, sier Eriksen.
Å ta over roret for et internasjonalt selskap midt i en pandemi er en nøtt for de fleste, men Eriksen ser positivt på situasjonen.
– Uavhengig av pandemien er det et godt tidspunkt for en aktør som driver med datainnsamling. Alle selskaper har mye data, men høykvalitetsdata er fortsatt en begrenset ressurs og Norstat er godt rigget for å levere dette, sier han.
Høykvalitetsdata raskere, bedre og enklere
Eriksen sier de største mulighetene for konsernet er å levere høykvalitetsdata enda raskere, bedre, enklere og til flere. Det skal de gjøre ved å ekspandere til nye markeder og tilby nye produkter. Konsernsjefen kan ikke gi oss de spesifikke planene, men letter allikevel litt på sløret.
– Vi prioriterer teknologi som vil forenkle prosesser internt og i møte med kunden, sier han.
Eriksen understreker at de ikke kommer til å forlate word-skjema, programmering, spss-filer, ekspertise på metode og kvalitetssikring av skjema. De vil heller innovere prosjektflyten for å effektivisere kontakt mellom kunde og KAM/prosjektleder.
I mange tilfeller kan man spare begge parter med en bedre prosess fremfor å bruke tid på telefoner, e-poster, fakturahåndtering, prisdiskusjoner osv.
– Vi tror en effektivisering vil gjøre livet bedre for en del kunder, spesielt de som ønsker å sette opp egne gjennomtestede standardiserte undersøkelser. Når vi har avtalt en prisstruktur kan kunden i prinsippet trykke på en knapp og få en ny test levert i kundens egne systemer.
Videre forteller han at Norstat jobber med automatisering på kundens premisser.
– Vi har høy villighet til å sette opp automatisk løsninger etter målsøm. Vi har ingen ambisjon om å si hvordan en test skal settes opp eller hvilke effekter som skal måles, vi vil heller samarbeide om metode og dataleveranse, sier han.
Les også: Siste nytt fra Ipsos, Opinion og YouGov
Har planer om å vokse
Norstat har allerede ekspandert geografisk og skal fortsette med det. Eriksen gir oss tre stikkord for hvordan de skal vokse: selskapskultur, industriell logikk og skalering.
Eriksen mener den industrielle logikken skiller Norstat ut i markedet.
– Vi har kjernekompetanse på datainnsamling og metoderådgivning, mens andre leverer rådgivning innen markedsføring, prising o.l. Det betyr at vi ikke har noen faktureringspress og skriving av timer. Det er en flott forretningsmodell for de som er gode på det, men vi har en mer industriell tilnærming som gjør at vi får ut store effekter ved hjelp av teknologi og effektivitet som er vanskeligere når man skriver timer, sier han.
Konsernet har lykkes i nye markeder og merker at den industrielle logikken skalerer selskapet godt.
– I nye land ansetter vi flere prosjektledere og Key Account Managers for å håndtere kunden o.l., men vi trenger f.eks. ikke en ny IT-avdeling i hvert enkelt land. Det senker felleskostnadene per land og per ansatt, og er en flott skalerbar industri-virkelighet.
I det daglige arbeidet er konsernsjefens viktigste oppgaver å ta vare på ansatte og kundene. Eriksen sier at hans oppgave er å utstyre de ansatte til å gjøre en best mulig jobb.
– Når man har motiverte og kompetente ansatte klarer vi også å ta vare på kundene og tilby et produkt og en servicegrad kundene er villig til å betale for, sier han.
Fikk du med deg denne? Nyansatt i YouGov: – Har enda ikke sett kollegaene mine
Bransjens muligheter og utfordringer
På spørsmål om hva Eriksen anser som bransjens felles muligheter og utfordringer, svarer han at bransjen har en utfordring med hvordan mediene omtaler data slik at publikum ikke misforstår innholdet.
– Vi kan ikke forvente at mannen i gata klarer å skille kvinten fra hveten.
I korte trekk handler det om kortslutninger i tolkning av resultater og overførbarhet fra ett land til et annet, samt kildekritikk og etterrettelighet i hvordan man henviser til en undersøkelse.
– Analysebransjen burde møte de mest sentrale norske mediene og bli enige om en felles standard for hvordan man publiserer data. Mediene bestemmer selvsagt selv hva de vil publisere, men vi må gjøre mediene oppmerksomme på hva som er høykvalitetsdata og hva som er tvilsomt. Når det er gjort kan vi gi retningslinjer for hvordan man skal omtale data.
Alt i alt opplever Eriksen at norske medier er bedre enn internasjonale medier – og at mye av ansvaret ligger på analysebransjen. Alle som leverer data burde i felleskap gi mediene et kunnskapsløft slik at tilliten til både datainnsamling og mediene styrkes.
Ser du noen betydning av et bransjeforum som Strategi- og analyseforeningen?
– Ja, det er viktig med en arena for å løfte frem og diskutere bransjens felles utfordringer og sette felles standarder i den grad det lar seg gjøre.
Eriksen sier at SAF-seminarer og Analysen er gode medier for diskusjon og deling, men at han savner en tydeligere bransjestemme for etisk og faglig vurdering av standarder for markedsanalyse.
Eriksen har en åpen og inviterende personlighet og vil gjerne diskutere bransjeutfordringer med flere. Han ønsker å formidle at det bare er å slå på tråden eller invitere til en sykkeltur: Konsernsjefen er nemlig en ivrig syklist og drar på 1-2 langturer i uka, gjerne med godt selskap fra kollegaer og kunder.