Som kvalitativ analytiker har jeg ofte undret meg over hvorfor folk utsetter avtaler, skaffer barnevakt, ordner parkering og kommer sultne fra jobb for å snakke med meg.
I kvalitative metoder er vi avhengige av at en travel småbarnsmor eller en dedikert oste-spiser faktisk bruker fritiden sin på våre undersøkelser. Vi er prisgitt at respondenter faktisk ønsker å møte oss og dele.
Ikke incentiver alene som driver respondenter
Det er flere årsaker til at respondenter vil bidra. Ofte sier vi at mennesker elsker å snakke om seg selv og eget liv, men det er jo ikke så enkelt. Noen ganger skal man snakke om lavinvolveringsprodukter eller sårbare og personlige tema. Hvordan sikrer vi at de som deltar faktisk blir med neste gang vi spør om deres uttalelser og meninger?
Det er enkelt å si at incentiver driver respondenter. Det argumentet er jeg delvis uenig i. Hyggelig stemning, gjensidig respekt og muligheten til å bli lyttet til driver respondenter. Det er derfor kvalitative analytikere bruker timevis på å komme opp med kreative og projektive teknikker før en gruppesamtale. Vi gjør dette fordi vi vet det er viktig for at respondentene skal føle seg komfortable og faktisk dele den meningen som gir oss innsikten vi er på jakt etter.
Å bli kjent er en nødvendighet
Kvalitative analytikere nikker og smiler når respondenter deler de underligste opplevelser, hobbyer eller familiekonstellasjoner til tross for at informasjonen som deles har liten relevans for det vi skal snakke om. Vi gjør dette for å skape tillit, god stemning og gjensidig respekt mellom moderator og respondent. En kvalitativ analytiker har maks 20 minutter på å lage et godt rom for samtale, og prosessen starter gjerne idet respondentene går inn døren til et byrå.
Disse samtalene kan i begynnelsen oppleves som poengløse for utenforstående, men de er i aller høyeste grad av verdi for oss analytikere da vi vet at dette er starten på et godt dybdeintervju. Vi vet at litt “bli kjent»-prat er en nødvendighet for at respondenten skal kunne dele kunnskap og starte kreative prosesser. Uavhengig av tematikk så trenger vi alle å varme opp for å kunne senke pulsen, og for etter hvert å kunne dele meninger og erfaringer om et produkt eller tjeneste.
Så neste gang du ser en bortkommen person i dine kontorlokaler, spør om personen ønsker kaffe og hvem de skal treffe – slik at du kan bidra til å gjøre jobben til de kvalitative analytikerne på din arbeidsplass litt lettere. For vi er mer avhengige av respondentene, enn de er av et gavekort.
Slik ser det ut når AI generer et bilde av ‘en mann som venter’, kanskje bildet hadde blitt mer lystbetont om vi hadde lagt til en kopp kaffe?