Vi tok en prat med Brenna om hvordan idéen oppstod, hva han har lært om nordmenn gjennom mange år med undersøkelser, og hvorfor folk aldri ser ut til å bli lei av å sammenligne seg med «folk flest».
Hvordan oppstod egentlig idéen til podkasten Folk flest?
– Jeg har brukt hele arbeidslivet mitt på å kartlegge nordmenn. Ganske tidlig begynte jeg å teste venner og kjente på ting jeg fant ut gjennom undersøkelser, og merket hvor engasjerende det var.
Han peker på et viktig pedagogisk grep:
– For å få folk engasjert må de få gjette først. Da har de et utgangspunkt som senere kan korrigeres. Når folk først har tatt stilling til noe, blir de aktivert på en helt annen måte.
Brenna begynte etter hvert å jobbe med Norstat, og fikk tilgang til respondenter i Norstatpanel.
– Etter hvert som jeg jobbet med Norstat, forstod jeg at det egentlig ikke finnes grenser for hva man kan spørre om. Her har man folk å spørre, det er bare å spørre. Da kunne jeg få svar på mer uvanlige ting, ikke bare de vanlige, mer kjedelige spørsmålene som vanligvis stilles. Jeg visste at det lå noe spennende der, og begynte å tenke at dette kunne vi gjøre noe med. Det eneste vi manglet var en god makker.
Valget falt på en svært kjent profil.
– Vi tenkte at vi like gjerne kunne sikte på øverste hylle og høre med Linn Skåber. Vi hadde et møte som gikk veldig bra. Hun var med. Alt var klart.
Tradisjonelt forbindes undersøkelser med rapporter og analyse. Hvorfor tror du dette fungerer så godt også som underholdning?
– Fordi det på ganske umiddelbare måter berører folks liv. Det er ting det er lett å engasjere seg i, lett å ha en mening om og lett å gjette på.
Samtidig mener han at mange kjenner på et behov for å forstå hvordan de passer inn blant andre.
– Hvis jeg skal sette det litt på spissen, tror jeg at rundt 70 prosent ønsker å passe inn, mens store deler av resten har et behov for å skille seg ut. Linn har flere ganger sagt at hun synes det er godt å kjenne at man ligner på andre. At man er en del av den samme store gjengen.
Hva tror du folk egentlig leter etter når de sammenligner seg med «folk flest»?
– Jeg vet faktisk ikke om folk leter etter noe bestemt, men kanskje de oppdager ting. De hører noe de ikke har tenkt på før, eller får svar på ting de har lurt på.
Har dere opplevd at «folk flest» er helt annerledes enn dere trodde?
– Jeg tenker at jeg har fått mer tiltro til folk flest gjennom å ha undersøkt hvordan det står til med befolkningen gjennom veldig mange år.
Han mener summen av mange mennesker ofte har god vurderingsevne.
– Summen av folk flest har ganske god vurderingsevne. Litt enkelt sagt har jeg gradvis fått større tillit til «wisdom of the crowd». På den måten er jeg jo en demokrat. Det betyr ikke at jeg synes alt ved folk flest er helt topp, men grunnleggende har jeg tillit til den store gjengen.
Hvilket svar fra Folk flest har overrasket deg mest?
– Jeg må innrømme at jeg har blitt overrasket over hvor mange kvinner som tror på det overnaturlige generelt, og på spøkelser spesielt.
Han legger samtidig til at han nok selv befinner seg i den mer rasjonelle enden av skalaen.
– Noen vil nok si at jeg er litt for rasjonell – eller bare mann, som enkelte ville formulert det. Men siden du spør: Jeg synes også det er overraskende hvor mange som har trodd på Snåsamannen.
Hvordan vil du kort beskrive «folk flest»?
– De fleste nordmenn regner seg som folk flest. Når du spør nordmenn hva de er gode til, svarer de fleste at de er gjennomsnittlig gode til det meste. Så det å være vanlig, er noe nordmenn føler at de er og liker å være.
Samtidig trekker han frem ett fellestrekk som går igjen når nordmenn beskriver seg selv:
– Så synes jeg også det er hyggelig at det vanligste ordet både menn og kvinner bruker om seg selv er «snill». Men så kan vi se en liten forskjell der kvinner beskriver seg ofte også som omsorgsfulle, mens menn gjerne beskriver seg som rolige. Kvinnen er snill og omsorgsfull, mannen er snill og rolig. Det er koselig å tenke på.
Podkasten «Folk flest» kan du lytte til på Podme.
Annonse
Annonse
