SOSIALE MEDIER HAR BLITT POLITIKERENS TALERØR
Innsettelsen av Donald Trump som president er et endelig punktum for et fjorår preget av uforutsigbare hendelser. Hvis media har planer om å være like skråsikre på vei inn mot Stortingsvalget 2017, bør de i langt større grad benytte data fra sosiale medier i sine analyser. For norske politikere er det briste eller bære frem mot 11. september i år, og de er svært aktive på sosiale medier, og har vært det over lang tid.
Meltwater har analysert Norges mest profilerte politikere gjennom fjorårets siste 3 måneder, og det er store forskjeller:
Twitter og Facebook er de åpenbare kanalene for våre folkevalgte. Statsminister Erna Solberg (H) leder an, og nevnes i cirka 45 000 twitter-meldinger og 1 680 kommentarer på Facebook. Arbeiderpartiet savner kanskje sin twitter-konge, nå Nato-sjef, Jens Stoltenberg som er nevnt i cirka 20 000 twitter-meldinger og 1 690 kommentarer på Facebook, i samme periode. Stoltenbergs etterfølger, Jonas Gahr Støre, har til sammenligning kun generert 4 770 tweets og 459 kommentarer på Facebook.
Hillary og Trump genererte 68 millioner innlegg Ifølge Dagens Media, har Donald Trump investert ca. $ 380 millioner på sosiale medier i valgkampen, mens Hilary Clintons innsats bare kostet $ 100 millioner (Nilsson, 2016). Totalt sett har det vært 67.997.013 innlegg i sosiale medier om Hilary Clinton og Donald Trump. Donald Trump genererte flest innlegg, og står for 68,8% av eksponeringen. Hillary Clinton står dermed bare for 31,2% av den totale eksponeringen.
LISTHAUG SKAPER FLERE NEGATIVE EN POSITIVE TILBAKEMELDINGER
Den nest mest profilerte politikeren i sosiale medier er innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Innvandringsspørsmålet engasjerer, og Listhaug er flittigere enn de fleste på Facebook. Hun fikk i perioden 10 000 nye følgere, postet i snitt 1,5 meldinger pr dag, som i snitt fikk 6 780 responser (likes, kommentarer, delinger). Omlag 9 av 10 av Listhaugs poster er bilder og delinger. Listhaug skaper mye engasjement, men det er flere negative meldinger enn positive, om vi ser på sentiment-analysen. Det er også tilfellet for de fleste andre, med unntak av Erna og Jonas, som opplever en overvekt av positivitet. Konklusjonen er at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet er langt mer aktive og har en langt større tilhengerskare på sosiale medier enn Arbeiderpartiet.
SÅ HVORDAN KOMMER DETTE TIL Å PÅVIRKE STORTINGSVALGET I SEPTEMBER?
Ved årsskiftet viste meningsmålingene i Norge rødgrønt flertall. Ser vi derimot på de to siste presidentvalgene i USA, i den grad dette er overførbart til Norge, så ligger regjeringspartiene bedre an enn det meningsmålingene kan tyde på.
I 2012 utklasset Barack Obama sin motkandidat Mitt Romney både i valget, men også spesielt i sin bruk av i sosiale medier. Både Hillary Clinton og Donald Trump trakk lærdom av dette og satset tungt i sosiale medier frem mot fjorårets valg. Meltwaters analyse viser at Trump fikk hele 69 prosent av oppmerksomheten i de totalt 68 millioner eksponeringene knyttet til de to kandidatene. Av de 12,6 millioner meldingene med en tydelig negativ eller positiv holdning, var 70 prosent positive til Trump og kun 30 prosent positive til Clinton.
Det er flere teorier om hvorfor meningsmålingene bommet. Antallet respondenter, ca. 1 000, skal statistisk sett være holdbart, men dersom et mindre antall i denne gruppen av en eller flere grunner ikke svarer oppriktig, påvirker det utfallet. Likeledes viste det seg svært vanskelig for meningsmålinger å fange det rådende engasjementet, stemningen og entusiasmen i folket. Sist, men ikke minst, tar det tid å gjennomføre intervjuene, samle og analysere informasjonen. Stemningen kan snu fort, og velgergrupper på vippen kan bli avgjørende på valgdagen.
KAN VI SPÅ RESULTATET AV STORTINGSVALGET I 2017?
Meningsmålinger har fortsatt livets rett, men en analyse av millioner av norske stemmer i ulike sosiale nettverk gir en helt annen innsikt i hva som rører seg i befolkningen, markedet og i ulike målgrupper. Mens meningsmålinger aktivt kontakter personer, som i utgangspunktet er passive, og ber om deres mening, gir analyser av sosiale medier et stort antall ufiltrerte utsagn og oppfatninger, gitt av mennesker som har en aktiv holdning til temaet, i sanntid. Denne automatiske datainnsamlingen, i kombinasjon med avanserte logaritmer som måler sentimentet (følelsen) i utsagnet, får en hurtig status fra opinionen.
Det er fortsatt fryktelig vanskelig å spå om fremtiden, men det blir vesentlig lettere hvis vi inkluderer analyse av sosiale medier. Våre analyse viser at det foreløpig blåser en blå vind også over Norge.
HVOR AKTIVE ER DE NORSKE POLITIKERNE I SOSIALE MEDIER? ERNA SOLBERG LEDER AN
1.okt -31.des. (uten Jens).
1.okt -31.des. SoMe (med Jens).