Vi går litt lenger fram i tid. Hva var status i analysebransjen for 20 år siden? Vi snakker da om nummer 1 og 2 i 1998. Analysen hadde da rukket å komme i farger og hadde en høy anseelse i bransjen. Det gav oss faktisk litt større selvrespekt å ha et bransjeblad som bandt oss mer sammen og som våre omgivelser også syntes var kult.
Foreningen
NMF og bransjen generelt hadde en oppsving. De 14 største analysebyråene kunne notere en omsetningsøkning på 19,7% fra 1997 til 1998, fra 386 til 462 millioner. AC Nielsen var størst med Norsk Gallup som en god nummer 2. Den store outsideren var Feedback som økte med hele 36%.
Foreningens formann, Oddveig Telle kommenterte: “Lykken kommer til den som ler – heter det i et gammelt japansk visdomsord. Om det er fordi vi synes markedsanalyse er gøy, og fordi vi har det gøy, vites ikke, men analysebransjen vokser stadig. Siste året med nærmere 20%”
Og ikke nok med det. Oddveig meddelte også at i den toårsperioden hun har bak seg økte antall medlemmer fra 662 til drøye 1100 medlemmer (mot i dag drøye 700 medlemmer) Man jobbet bra i alle faggrupper, seminarprogrammet var fyldig og deltakelsen god. Vår første kvinnelige leder sluttet på topp og overlot stafettpinnen til Tore Bredal.
Hva skrev vi om i Analysen?
Vi var en stor redaksjon fordi redaktøren (Kjell Opheim) mente det da ble mindre ansvar på den enkelte, stort sett bestod det i å skaffe eller skrive en artikkel per utgave. Kjell hadde et klart mål om at vi i tillegg til det nye som skjedde, både faglig og i bransjen, skulle vektlegge gode case som viste at man ved bruk av markeds-analyse kan bidra til bedre beslutninger, både økonomisk og praktisk.
Noe av medlemsøkningen kan kanskje forklares ut i fra dette, fra 16.1 – 1.4. 98 fikk NMF 109 nye medlemmer, bare 10 fra analysebransjen. Resterende 100 fra bl.a. markedsavdelinger i private og offentlige bedrifter, fra medie- og reklamebyråer etc.
Og så noen artikler fra nevnte utgaver:
Mediekjøperne kan spare millioner!
Datidens medienestor, Terje Vold redegjorde for Carats Cram-system som har spart kunder for millionbeløp. Hvis reklamen engasjerer og er relevant trenger man ikke å kjøpe så mye plass for å oppnå den ønskede verdi for reklameerindring! Dette var jo gull for reklamebyråene. Økt kjøp av kreative tjenester og mindre medieplass gav Carat bra goodwill!
“Norge er stadig lavprisenes Mekka”
-var Gunder Johannsens fra Nielsen påstand i sin artikkel. Artikkelen er like relevant i dag. Norge hadde da en lavprisandel på 37%, ingen andre land i Europa hadde over 30. Og Norge var det landet i Europa som hadde flest butikker pr.1.00 innbyggere, hele 2,6 butikker.
Det skumle internettet
Datidens guru på området Tom Strandli uttalte at internett var i ferd med å bli en seriøs utfordring til andre medier. Allerede høsten 1994 var han blitt grepet av internettbasillen. For mange var det stadig litt skummelt og skremmende.
-Ser du noen forskjell i dag og for 2-3 år siden?
-Jøss, ja. Jeg har hatt klokketro på internett som medium og salgskanal, men synet på hvordan man skal bruke det, har endret seg sterkt. Fra starten var min entusiasme for stor. Ser nå at internett må ha en solid forankring i bedriftens informasjonsstruktur. En rekke webssteder er initiert av entusiaster og havner fort i søpla når interessen og viljen til å drive nettstedet ikke er der. Han var usikker på om økningen fra 800.000 til 1,4 millioner ville fortsette i samme takt. Utviklingen vil følge en S-kurve. Taket er antall pc-er hjemme og på kontorer. På dette tidspunkt hadde 50% hverken PC på jobben eller hjemme.
Og tilslutt; Er byråene på banen?
-De gjøre en hederlig innsats med å skaffe bra beslutningsgrunnlag. Tradisjonelle undersøkelsesmetoder vil neppe overleve. Her må nytenkning til, som like gjerne kan skje i Norge som andre steder i verden.
Reklamebryråer etablerer researchavdelinger
Bates og Myres ble intervjuet, begge hadde etablert nye avdelinger for research og spørsmålet var bla. om det var en måte å sikre byråene større omsetning? Tom Hansen fra Bates uttalte:
”Vi bruker mesteparten av tiden på å hjelpe kundene å diagnostisere problemstillinger i miljøet, der kommunikasjonsløsninger skapes og er en link mellom oppdragsgiver, markedet og de som lager reklamen”.
”Vi må holde en integritet og det er også et faktum at vi oppnår bra priser på analysetjenester vi kjøper når vi kan shoppe i markedet. Vi opplever at mange kunder er fornøyd med tilbudet”.
Jon Cappelen i Lintas mente analyse- og reklamebyråkonsulenter kunne gjøre hverandre bedre gjennom samarbeid, men det forutsetter at analysekonsulentene må bli langt bedre selgere!
Vi konstaterer i dag at dette ikke har fått noen utbredelse. Man har fått PR byråer, mediebyråer i tillegg og disse 4 aktørene har vel i større grad dyrket sin kjernekompetanse.
Og hva skjedde i bransjen?
-Norsk Gallup fikk nye eiere, Taylor Nelson AGB. Leder i Gallup, Erling Lanes uttalte at samarbeidet med -analyseselskapet Sofres passet som “Hånd i hanske” med tanke på -utviklingen i Norge
-MMI overtok ukepressen, Gallup beholdt dagspressen
-Gudbrand Jevne ble ny daglig leder i Norsk Gallup etter Erling Laanes
-NMF tok Bølgen hos Moi! NMF julemøte på nevnte restaurant ble fulltegnet på kort tid. Til den nette sum av 200,- fikk man full middag med viner samt underholdning. De som ikke deltok gjorde trolig årets dårligste beslutning, var en av konklusjonene fra deltagerne
-Folks mediavaner; “Nye trender í medie-Norge” hadde nærmere 150 deltakere, denne gang på Grand hotel
– Årsprogrammet med alle seminarer og aktiviteter for 1998 ble presentert under betegnelsen ”Mer nytte for mindre penger!”
Mange kreative annonser.
Annonser måtte til for å finansiere Analysen. Noen eksempler
Dm huset: “Man høster som man poster” var Dm huset sitt buskap
Norstat: Ingen kostbare konsulenter – bare lave priser
Spss slo et slag for: “Magefølelsen er markedsførerens verste fiende!”
4 Fakta, vår faste annonsør med baksiden I mange år. “Markedsundersøkelser kan brukes på to ting, nemlig hindre fiasko eller sikre suksess”.