Bakgrunn
I Analysen nummer 2 i 2013 skrev vi i Analysen om «Fra tall-leverandør til problemløser» hvor flere analysebyråer fikk uttale seg om hvordan de jobber for å sikre at analyseprosjektene gir verdi for kunden fra brief til implementering. I tillegg presenterte vi fire case hvor man har lykkes med dette i form av et tett samarbeid mellom analysebyrå og kunde. I dette nummeret følger vi opp temaet. Vi tok kontakt med med et av Norges største analysemiljøer på kundesiden. Hva tenker de om analysebyråenes evne til å levere verdi utover rene tall?
Først: hvordan jobber dere med analyse i Gjensidige privat?
– I Analyse privat i Gjensidige jobber det 10 personer, hvorav to med analyseinstitutter. Avdelingen bruker mye tid på å analysere egne tall og se interne og eksterne data i sammenheng. Vi bruker mye innsikt og analyser som grunnlag for beslutninger. Vi er i økende grad opptatt av fakta og innsikt og gjennomfører flere analyser enn noensinne. Og aldri har vi vært flere analytikere enn nå.
– Vi får ofte en rapport fra analysebyråene, men vi gjør stort sett bestandig et arbeid parallelt og ser funnene i sammenheng med innsikten vi får fra byråene. Som regel er sluttrapporten et produkt vi selv har laget, hvor vi ser innsikten i lys av tidligere rapporter og interne analyser. Så man kan si at rapporten fra analysebyråene først og fremst er støtte til interne analyser, fremfor en sluttrapport i seg selv. Vår innsikt og forståelse av hva som er relevant og hvordan innsikten skal presenteres, er avgjørende for å få et godt sluttprodukt. Ofte skal innsikten presenteres i ulike miljøer internt, og da tilpasser vi og skreddersyr rapporter til de respektive miljøene. Innsikt er som sagt utrolig viktig hos oss i Gjensidige, og våre innsiktsfolk blir trukket inn i svært mange viktige og strategiske prosesser.
Hvordan opplever dere leveransene fra analysebyråene og hva kan blir bedre?
– Vi har et veldig godt forhold til byråene og de vi jobber mest med, er nesten som kolleger å regne. Vi bruker tid med byråene og gir dem informasjon som de kan sette seg inn i. Hvis de føler de trenger mer, er vi åpne for at de kan komme og spørre. Det er viktig at de har god kunnskap om problemstillingen.
– Vi opplever at byråene er gode i forfasen av prosjektet; de skjønner problemstillingen godt, er flinke til å lage gode skjema og til å gjennomføre fokusgrupper. Men vi ser et stort forbedringspotensiale på å være bedre på oppsummeringer og anbefalinger. Det er ikke alltid like lett da de ikke har hele bildet, og heller ikke samme innsikt i beslutningsprosessen sammenlignet med det vi selv har internt. Men samtidig er det av stor verdi for oss at de kommer med sine refleksjoner basert på andre studier, andre bransjer og andre bedrifter.
– Flere av analysebyråene er en del av et stort internasjonalt nettverk, og de bør jo sitte på mange gode eksempler på hvordan man bruker analysene og «best practice» på rapportering. De har nok noe å lære fra konsulentbransjen. Vi har ofte mye kontakt og møter underveis, men de kunne kanskje vært enda mer proaktive i forhold til hvordan de kan hjelpe oss med å lage gode sluttrapporter.
– Det skal understrekes at vi jobber forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger er byråene kun tall-leverandører og andre ganger gjennomfører de omtrent hele prosjektet selv til andre avdelinger i Gjensidige uten at analyseavdelingen er involvert. Enkelte ganger er det naturlig at byråene tar en større rolle i prosjektet fordi analyseavdelingen er presset på tid, og enkelte ganger fordi det er enklere eller mer tydelige prosjekter. Andre ganger er vi i analyseavdelingen mer inne i et prosjekt selv, og da er det naturlig at vi tar et større eierskap i sluttrapporteringen og konklusjonene.
– I enkelte prosjekter sitter byråene på en metodekompetanse som vi trenger for å kunne tolke innsikten. Eksempler på dette kan være fokusgrupper og conjoint-studier hvor vi trenger mer hjelp til å implementere innsikten, og hvor det er helt nødvendig at byråene tar en større rolle i å komme frem til konklusjoner og anbefalinger.
– Men når vi i analyseavdelingen holder i et analyseprosjekt bruker vi svært sjelden rapporten slik den kommer fra byråene. Noen ganger lager vi faktisk foilene helt på nytt. De er altfor sjelden gode nok, spisse nok eller selvforklarende nok. Og de er ofte til dels grafisk stygge – for å si det rett ut. Det er mye som har skjedd de siste årene i Gjensidige, og det er helt andre forventinger fra ledergruppene til kvaliteten på presentasjoner enn det det var for f.eks. 10 år siden. Det skal både se veldig fint ut, det skal være veldig intuitivt og funnene skal presenteres på en tydelig måte.
– Det er altså ikke analysekompetanse vi savner, men evne til å fremstille funnene på en god måte. Ledelsen ønsker ikke generell innsikt, men innsikt som er spisset – og som leder mot tydelige anbefalinger mht. hva man skal gjøre med innsikten. Våre interne kunder i Gjensidige er ekstremt tiltaksorienterte. Vi analytikere må spisse, korte ned, ta med kun det viktigste og være veldig tydelig på hva man skal gjøre noe med. Hvis analysebyråene skal bli bedre på noe, så er det mye å hente der; være mye spissere, tørre å komme med anbefalinger på hva man skal gjøre, og ikke minst lage «penere» og lettleselige foiler. Som de som ikke jobber med analyser til daglig skjønner.
Ønsker dere at analysebyråene tar en mer konsultativ rolle, eller er det greit at de leverer data og dere selv tar ansvar for rådgivningen siden dere har analyseressurser internt?
– Til tider har vi stort behov for avlastning, og da har vi betalingsvilje for å få hjelp. Og generelt sett hadde vi satt stor pris på om analysebyråene kunne gi oss et bedre grunnlag slik at vi sparer tid, og ikke minst utfordre våre måter å tolke data på. I utgangspunktet kunne byråene vært med til ledergruppene sammen med analyseavdelingen for å holde presentasjoner, men da trenger vi større trygghet for at de kan bidra til en ekstra verdi, en ekstra kunnskap som ikke våre analytikere har. Og når analysebyråene bruker juniorer på selve analysearbeidet, og en mer senior analytiker som ikke har gjort analysen, skal presentere funnene, da er det ikke nødvendigvis noen tilleggsverdi i at byråene presenterer funnene.
Kan analysebyråene bli mer relevante for dere?
– Vi gjør først og fremst skreddersøm, men opplever ofte at byråene ønsker å prøve å selge inn en ny modell eller produkt. Det er sjelden vi opplever at disse gir oss god verdi, og ofte er det vanskelig å forstå selve produktet. Vi opplever mer nyttig informasjon fra ”ja og nei» spørsmål enn en avansert metode som ser fancy ut, men som vi ikke helt hva vi skal gjøre med. Og vi synes ikke at byråene alltid er så gode på å hjelpe oss til å forstå hvordan vi skal bruke innsikten videre, i hvert fall ikke gode på å kommunisere det. Internasjonale og gjennomtenkte produkter kan være veldig fint, men da må byråene bli bedre på og tydeligere på hva vi skal gjøre med innsikten for å være mer relevante.
– Byråene prøver også ofte å selge seg inn med generelle presentasjoner om målgrupper og bransjer, men ofte blir disse presentasjonene altfor generelle og fulle av «fluffy» selvsagtheter til å kunne presenteres for ledergrupper. De ønsker kun en kort oppsummering av den innsikten de kan gjøre noe med, og anbefalinger til tiltak.
Har det vært noen forandring de siste årene?
– Analysebyråene er blitt raskere til å snu seg rundt, og til å levere raskere. Dette er selvsagt i stor grad drevet av ny teknologi, men vi opplever også at byråene er flinke til å snu seg rundt og levere fort. Men selv om byråene har stort fokus på å være rådgivere og ikke bare dataleverandør, så er de nok langt unna der de uttrykker at de har ambisjoner om å være.
Hvis vi skal avslutte med et konkret og tydelig råd til analysebyråene, hva vil dere si da?
– Vi er først og fremst ute etter å høyne nivået og kvaliteten på sluttproduktet og da er det to ting vi savner:
- Spiss funnene. Tør å oppsummere den viktigste innsikten og konklusjonene på 2-3 sider, og legg til analysene som vedlegg
- Presenter tall og funn på en enklere, tydeligere og penere måte