Hovedbilde Danby Choi – Foto: Robert Rønning, NRK
Han har tallene på sin side. Opinions UNG2024 viser at tre av ti unge (15-24 år) har ytringsfrihet som en av fem saker de støtter eller er engasjert i, og at fire av ti er enig i påstanden «jeg kan ikke si det jeg mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt». Analysen tok en prat med Danby for å diskutere hva som ligger bak utviklingen. Hva har ført til at vi har en generasjon med så mange unge som er lei av politisk korrekthet?
– Jeg tror at stadig flere unge opplever en dissonans mellom det de får høre i mediene og hvordan de selv opplever at virkeligheten er. Mens mediene er opptatt av varsomhetsprinsipper, etterrettelighet, omtanke og alt annet, så tror jeg at mange opplever at det er en del problematikk som overses. Og da må de gå til alternative kilder for å finne et verdensbilde som resonnerer med det de opplever. Og dette er helt reelt. Politisk korrekthet har vært et nærmest uttalt mål for de etablerte mediene i mange år. Det å fremstå god har vært en av de primære driverne for offentlig debatt. Det som skjer da er at man får en offentlighet som er litt uærlig.
Du sier at voksne i de etablerte mediene fører en tone og debatt som har drevet en del unge fra seg?
– Ja, voksenmedia har sviktet unge mye mer enn de unge har sviktet mediene. Det er heldigvis fortsatt gode tall for de norske mediene. Men de synker, og vi kan ikke ta leserne våre for gitt. Vi ser at noen av de som blir store profiler blant unge i dag, Donald Trump, Elon Musk, Andrew Tate, er profiler som ikke har den samme etterretteligheten som mediene tilstreber. Det sier noe om at de unge vektlegger en slags cirka-messighet mer så lenge den oppleves mer sann. I mitt foredrag vil jeg snakke om hvorfor profiler som Trump, Musk og Tate har blitt så store. Jeg tror det er en motreaksjon. Jeg tror at for 10 år siden er det få som ville sett for seg at sånne profiler skulle resonnere blant unge.
Hvorfor tror du at denne motreaksjonen kommer blant unge? Hvorfor er unge annerledes enn voksne når det gjelder ytringsfrihet og politisk korrekthet?
– Man kan jo se på hva slags historie de unge har blitt fortalt om seg selv i media. Noe jeg synes er interessant er å se på den såkalte «Greta Thunberg generasjonen», hvor man også i Sverige fant ut av det var en bløff, et medieskapt fenomen. På sitt største var det heller aldri så stort som man vil ha det til. Det har vært en historie om unge i media som er svært ønsketenkende. Det har handlet om idealisme og det store fargerike fellesskap, også tror jeg at veldig mange opplever at er lite rom for kritikk mot sånne ideer. Alt dette skaper mistillit mot de etablerte mediene.
Mediene har fortalt en historie om unge som de ikke kjenner seg igjen i?
– Ja riktig, de kjenner seg ikke igjen i fortellingen. Da opplever de at de ikke blir hørt. Også er sannheten at kidsa, hvert fall mange, liker ting som man ikke kan snakke om i offentligheten. Det har nok en appell til unge folk.
Når vi snakker om unge, så snakker vi gjerne om de ned til 15 års-alderen. Hvor god forståelse opplever du at de har av begrep som politisk korrekthet og ytringsfrihet?
– Det er interessant at unge synes ytringsfrihet er en så viktig sak. For jeg liker jo å diskutere ytringsfrihet som intellektuell øvelse, og har gjort det i mange år, men jeg tror det appellerer til unge også. Jeg synes ikke vi skal undervurdere dem. De har scrollet på tiktok i mange år og er vant til å konsumere informasjon. Og det vil være en viktig sak for dem å vite om den informasjonen de får er filtrert eller ikke, hvem det kommer fra, hvilken agenda den har. Dette er en hygienefaktor for dem. Når de ser at folk de ser opp til blir forsøkt kansellert for å si ting de liker å høre, så skjønner de problemet med det. Det har overføringsverdi til autoritære land. Det gir en rask innføring i liberalisme.
På torsdag skal du snakke på Folks Medievaner. Hvorfor er dette viktig å bry seg om for oss som jobber i media og med strategi og analyse?
– Demokrati og ytringsfrihet er ikke noe permanent, det er noe vi må kjempe for hver dag. Det er en trussel mot oss som ønsker en fri debatt. Men jeg vil også si at det er vårt problem at mange unge mener at mediene har blitt så politisk korrekte at de ikke gidder å høre på oss. Det er litt paradoksalt at 15 åringer forstår det ytringsfrihetskonseptet og retter en finger mot oss i media.
Og oss som jobber med strategi og analyse, dekker vi dette godt og dypt nok, etter din mening?
– Ja, jeg tror det. Jeg synes det kommer hyppige og gode innsikts- og trendanalyser om unges interesser og holdninger, også synes jeg det er bra at man underbygger og finner ut av om påstandene som fremmes i media om unge er riktige.