Under Folks Medievaner 23. september 2026 vil Knut-Arne gi deg den store oversikten over nordmenns mediebruk. Du vil få innsikt i de viktigste trendene, hvordan medievanene våre er i endring, spesielt hvorfor tillit er avgjørende for journalistikkens og mediebransjens langsiktige bærekraft.
Analysene bygger på de offisielle medieundersøkelsene og andre aktuelle medieundersøkelser fra Fifty5Blue. Bli for fersk innsikt, nye perspektiver og et bedre grunnlag for å forstå hvor mediebransjen er på vei.
Tilliten til norske medier er lavere enn til flere samfunnsinstitusjoner
Nordmenn har fortsatt relativt høy tillit til redaktørstyrte medier sammenlignet med befolkningen i mange andre land (Reuters). Likevel har norske medier lavere tillit enn flere sentrale samfunnsinstitusjoner, og utviklingen viser tegn til en svak nedgang. I Q2 2026 hadde 42 % høy tillit til norske medier, mot 48 % som hadde høy tillit til regjeringen. Figuren nedenfor viser resultatene for hele perioden Q3 2025–Q2 2026. Tilliten til mediene gikk samtidig ned fra 44 % i Q3 2025 til 42 % i Q2 2026. Siden nordmenn generelt har høy tillit til samfunnsinstitusjoner sammenlignet med befolkningen i andre land (OECD), er tilliten til norske medier kanskje ikke så høy som den først kan fremstå. Det understreker hvor viktig det er at denne tilliten forvaltes varsomt fremover.
Kilde: Forbruker & Media Q3 2025 – Q2 2026 med 11 634 intervjuer blant personer som er 18 år og eldre (%).
Spørsmål: Hvor høy eller lav tillit har du til følgende samfunnsinstitusjoner i Norge?
Netto tillit er andelen med høy tillit fratrukket andelen med lav tillit.
Store forskjeller i tillit mellom befolkningsgrupper
Årsgrunnlaget fra Forbruker & Media, som omfatter 11 634 intervjuer, gjør det mulig å analysere tilliten også i mindre befolkningsgrupper. Figuren nedenfor viser at personer med lavere utdanning, norsktalende innvandrere og FrP-velgere har betydelig lavere tillit til norske medier enn gjennomsnittet.
Dataene viser også lavere tillit blant KrF-velgere, velgere av mindre partier og lister, samt personer som ikke stemte ved forrige stortingsvalg. Analysene ble også presentert på den internasjonale EMRO-konferansen i juni, der representanter fra flere andre land kunne bekrefte tilsvarende tendenser. Internasjonale undersøkelser viser at tilliten til nyheter og enkeltmedier varierer betydelig etter politisk ståsted. Forskjellene er særlig tydelige i polariserte mediesystemer, men både størrelsen og retningen på forskjellene varierer mellom land (Fletcher, Cornia & Nielsen, 2020).
Kilde: Forbruker & Media Q3 2025 – Q2 2026 med 11 634 intervjuer blant personer som er 18 år og eldre (%).
Spørsmål: Hvor høy eller lav tillit har du til følgende samfunnsinstitusjoner i Norge?
Netto tillit er andelen med høy tillit fratrukket andelen med lav tillit.
Profesjonalitet skaper tillit, nøytralitet skaper debatt
Profesjonalitet og balansert journalistikk bygger tillit, mens oppfatningen av politisk nøytralitet skaper de største forskjellene mellom befolkningsgruppene (Kampanje). Folk stoler på mediene når de oppleves som profesjonelle og balanserte. Mange tviler imidlertid på at mediene faktisk er nøytrale, og dette gapet er blant de tydeligste utfordringene for tilliten til mediene. Et viktig funn som underbygger dette, er de politiske forskjellene i oppfatningene. Et flertall av FrP- og KrF-velgerne mener at norske medier ikke er politisk og ideologisk nøytrale, mens dette bare gjelder rundt 20 % av regjeringspartienes velgere. Det viser at tillitsproblemet ikke er jevnt fordelt, men henger tett sammen med politisk ståsted.
Journalister plasserer seg lenger til venstre enn befolkningen
Medieundersøkelsen 2026, gjennomført av Respons Analyse for Nordiske Mediedager, omfatter blant annet journalister og redaktører og viser at nær tre ganger så mange journalister plasserer seg til venstresiden som til høyre (Journalisten). I Fritt Ord-rapporten «Uro under en stabil overflate?» svarer 52 % at journalister i redaktørstyrte medier favoriserer kilder som mener det samme som dem selv, mens 56 % mener at journalistene lar seg påvirke av sitt politiske ståsted (Journalisten). Selvplassering på venstre-høyre-aksen er ikke nødvendigvis det samme som skjev dekning, men tallene viser at oppfatningen av nøytralitet er en reell utfordring for tilliten.
Viktig å møte kritikk saklig og profesjonelt
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sier at det er grunnleggende for tilliten til redaktørstyrte medier at redaktører deltar i samfunnsdebatten og svarer på spørsmål (M24). Norske medier kan derfor være tjent med å ta kritikk i sosiale medier på alvor og møte den på en saklig og profesjonell måte, selv når kritikken er usaklig eller konspiratorisk. I et medielandskap preget av sosiale medier, KI og personlige nyhetsagenter blir tillit stadig viktigere. Teknologien gjør innhold billigere å produsere, men tillit dyrere å etablere. «Publikum skal ikke måtte være bildeanalytikere, teknologer og sikkerhetseksperter hver gang de åpner en nyhetsstrøm», sier professor Christoph Trattner til M24. Det blir derfor avgjørende å forstå, måle og vedlikeholde tilliten, både for mediemangfoldet og medieøkonomien.
FAKTA:
- Fifty5Blue (tidligere Kantar Media) har utviklet et teoretisk rammeverk for systematisk måling av tillit, basert på totalt ca. 12 000 intervjuer årlig (EMRO 2025).
- Tallene rapporteres i Forbruker & Media to ganger i året, noe som gjør det mulig å analysere tillit i sammenheng med folks mediebruk, meninger og holdninger. Dataene oppdateres også kvartalsvis gjennom Interbuss (PBI).
Artikkelen ble først publisert i Journalisten 11.8.2026:
https://www.journalisten.no/tilliten-til-norske-medier-er-skjorere-enn-den-ser-ut-til/679948
Annonse
Annonse
