Selv om nordmenn fortsatt har høy tillit til redaktørstyrte medier sammenlignet med mange andre land, viser nye tall fra Fifty5Blue (tidligere Kantar Media) en svak nedgang i tilliten til norske medier. Samtidig er forskjellene store mellom ulike velgergrupper.
Kort oppsummert
- Internasjonale undersøkelser viser fortsatt at nordmenn har høyere tillit til redaktørstyrte medier, enn befolkningen i mange andre land.
- Norske medier har lavere tillit enn regjeringen, politiet og domstolene.
- Tilliten varierer betydelig etter politisk tilhørighet og er høyest blant regjeringsvelgere og lavest blant FrP-velgere.
- NRK er mediet med klart høyest tillit, etterfulgt av Aftenposten, TV 2 og lokalavisene.
- Økt polarisering, alternative medier og nye medievaner gjør tillit til en stadig viktigere strategisk faktor for mediebransjen.
Norske medier har lavere tillit enn regjeringen
Domstolene og politiet har høyest tillit blant de målte samfunnsinstitusjonene. 52 % har høy tillit til regjeringen, mens 42 % har høy tillit til norske medier i Q1 2026. Tilsvarende undersøkelser av tillit til samfunnsinstitusjoner viser i stor grad samme rangering og struktur. Kun 6 % har meget høy tillit til norske medier, mens andelen er dobbelt så høy for regjeringen.
Selv om tilliten til norske medier ser ut til å svekkes noe, viser internasjonale undersøkelser fortsatt at nordmenn har høyere tillit til redaktørstyrte medier enn befolkningen i mange andre land (UiB). Dette henger trolig også sammen med at nordmenn generelt har høy tillit til samfunnsinstitusjoner. I lys av fremveksten av alternative medier, podkaster og sosiale medier som nyhetskilde, særlig blant unge, er det svært viktig at norske medier forvalter denne tilliten med stor bevissthet, åpenhet og selvkritikk.
Kilde: Forbruker & Media, 3 197 intervjuer gjennomført av Norsk Gallup (Fifty5Blue) i Q1 2026.
Lavere tillit til norske medier
I Q3 2025 hadde 44 % høy tillit til norske medier, mens andelen var 42 % i Q1 2026. Dette innebærer en tilbakegang på to prosentpoeng. Flere undersøkelser viser en svak nedgang i medietilliten i perioden 2022–2025 (SSB, DFØ, Respons), noe som kan tyde på en negativ utvikling. Siden tillit til medier henger tett sammen med mediebruk, betalingsvilje og kommersiell verdi, er det svært viktig å følge utviklingen nøye fremover.
Store politiske forskjeller i tilliten til mediene
Personer med høyere utdanning har, som i andre undersøkelser, generelt høyere tillit til samfunnsinstitusjoner. Utover utdanning er det imidlertid ikke store forskjeller mellom ulike demografiske grupper. Det er derimot betydelige politiske forskjeller i tilliten til norske medier.
Tilliten er klart høyest blant velgere av regjeringspartiene, og lavest blant FrP-velgere, velgere av de minste partiene og personer som ikke stemte.
Mens hele 64 % av dem som stemte på MDG ved siste stortingsvalg har høy tillit til mediene, gjelder dette kun 22 % av FrP-velgerne.
Flere undersøkelser (UiB) peker på forskjeller i tillit mellom ulike grupper i befolkningen, og det kan se ut til at disse forskjellene er i ferd med å øke. Dette kan bli en betydelig utfordring for mediene i en tid der publikum har tilgang til et stort utvalg av både betalte og gratis nyhets- og medietilbud. I lys av økt polarisering i mange land er det derfor viktig å følge nøye med på hva som skaper høy og lav tillit blant ulike grupper i befolkningen.
NRK har høyest tillit blant nyhetsmediene
NRK har desidert høyest tillit blant nyhetsmediene, etterfulgt av Aftenposten, TV 2 og lokalavisene. Rangeringen samsvarer i stor grad med målingene fra Reuters (UiB) og Medietilsynet. Tilliten til de ulike nyhetsmediene varierer også betydelig etter politisk tilhørighet og, til dels, utdanningsnivå. Det er dermed tydelige mønstre i tilliten til ulike nyhetsmedier som blir viktige å følge fremover.
Hva betyr dette for bransjen?
For strategi- og analysearbeid betyr funnene at tillit i økende grad bør behandles som en strategisk nøkkel i analyse og medieplanlegging, ikke bare som bakgrunnskunnskap.
Forskjeller mellom politiske grupper og mediekanaler kan gjøre at kanalvalg i større grad må vurderes ut fra hvem man faktisk ønsker å påvirke, og i hvilken kontekst. I et mer fragmentert og polarisert medielandskap blir dermed både segmentering, kanalstrategi og forståelse av tillit avgjørende for å vurdere reell effekt av kommunikasjonstiltak.
Bakgrunn og teoretisk rammeverk
Fifty5Blue (tidligere Kantar Media) har utviklet et teoretisk rammeverk for systematisk måling av tillit, basert på totalt 12 000 årlige intervjuer (EMRO 2025). Tallene rapporteres i Forbruker & Media hvert halvår, noe som gjør det mulig å analysere tillit i sammenheng med folks mediebruk, meninger og holdninger. Dataene oppdateres også kvartalsvis gjennom Interbuss.
Annonse
Annonse
