Hovedbilde: Julie Saglien (Kantar) og Jonas Østnes (Kantar Media) – Foto: Jakob Berg
TikTok og ChatGPT i konkurranse med Google
Nesten halvparten (48 %) av de unge har tatt i bruk ChatGPT de siste 7 dagene. Fellesnevneren for hva de bruker AI-verktøyet til er skolearbeid/studier (26 %), men også annen informasjon og som søkemotor (10 %). Både åpne svar og samtaler med målgruppen understreker at ChatGPT også brukes som en slags Google, og at det til dels går raskere enn å gjøre et klassisk Google-søk.
Utdrag fra samtale med målgruppen:
“Jeg bruker ChatGPT til mye, mye jeg også kan finne på Google. Men hvis jeg bare vil ha svaret kjapt og konsist så bruker jeg ChatGPT.»
Også TikTok trekkes frem av målgruppen som ideell for søk som blant annet omhandler tips, restauranter/ting å gjøre i nærheten, DIY-prosjekter og destinasjoner å besøke:
Utdrag fra samtale med målgruppen:
«Jeg søker mye på TikTok også. Skal jeg ut å reise går jeg inn og søker «What to do in Greece», så får jeg opp mange forslag.»
Daglig søk på Google synker noe (2 %-poeng), men mest hos 15-19-åringene (6 %-poeng). Så, selv om det å gjennomføre søk på Google er en stor og viktig del av de unges vaner i dag, som tidligere, ses det en endring i at andre medier også blir viktig for å møte behovet for informasjon og inspirasjon som de unge søker.
Strømmetjenester – lav betalingsvillighet og høy delingskultur
De unge er villig til å betale for medieinnhold, men ikke til hvilken som helst pris. 76 % sier de er villig til å kjøpe tilgang til film- og TV-serier, og 45 % sier at de har strømmet ulovlig det siste året. Innsikt fra Mediavision 2023 viser til at flere unge trosser det at det er ulovlig å benytte IPTV-tjenester, og knyttes spesielt opp mot interesse for sport og live-sendinger.
I samtale med den unge målgruppen bekreftes hypotesen om strømming av innhold på ulovlige strømmetjenester. De er villig til å betale for å ha tilgang til innhold, men ikke betale for alt.
Utdrag fra samtale med de unge:
«(…) det har blitt så dyrt hvis man skal eie alle strømmetjenestene. Så er det gjerne bare én serie i hver strømmetjeneste man kunne tenke seg å se. Samme med andre også, før kunne man dele kontoer, men nå har Netflix blitt strengere på det også, og da tyr man til andre løsninger.»
Terskelen for kontodeling med venner og familie er lav, og fremstår nærmest som noe «man bare gjør». Det økonomiske er et viktig element som trekkes frem som argument for å ikke betale for alle strømmetjenester selv. Tilgang til innhold er noe de skaffer seg, enten ved å betale selv, dele tilgang eller strømme ulovlig.
Tilliten til mediene er under press
Mer enn halvparten av de unge velgerne på Høyre-siden sier de har lav tillit (51 %) til at mediene gir et balansert bilde av virkeligheten. Det er også mange unge på venstresiden som uttrykker mistillit til mediene, men betydelig færre enn på høyresiden (36 %). Den nye høyrebølgen, som ble dokumentert under skolevalget og lokalvalget i fjor høst, peker med andre ord mot et klima der tilliten til mediene kommer under press. Når det spørres om tilliten til de største redaksjonelle mediene i Norge, står det bedre til. Særlig NRK nyheter har høy tillit blant de unge (73 %).
Kilder:
Medietrender Ung 2024. Kvantitativ undersøkelse og kvalitative intervjuer (Kantar og Kantar Media)
Mediavision. Nordic Piracy 2023 (spring)