For litt over ett år siden satt jeg og min masterpartner og tastet febrilsk inn de siste endringene i vår masteroppgave før fristen. Gjennom det siste halvåret hadde vi samlet inn og analysert et unikt datasett bestående av 1900 norske oppstartselskaper med over 2700 unike entreprenører. Vårt fokus var å beregne sannsynlighet for suksess så tidlig i bedriftens eksistens som mulig, altså når det eneste en vet er hvem gründerne er, mens ideen fortsatt er flytende eller hemmelig.
Dermed tok vi alt vi kunne finne offentlig tilgjengelig om entreprenørene og samlet det i et stort datasett. En av kildene vi fant offentlig tilgjengelig var gründernes LinkedIn-profiler. Vi kom også over en aktør som brukte ny KI-metodikk for å beregne personlighetstype ut ifra LinkedIn-profil, med en treffsikkerhet på minst 80 prosent. Dette ble beregnet med Big 5 modellen, der personligheten blir delt inn i fem distinkte trekk representert med hver sin score. I tillegg hentet vi inn regnskapshistorikken til bedriften fra proff, for å kunne avgjøre om gründeren til slutt ble suksessfull eller ikke.
Impulsstyring
Så hva skiller gründerne som lykkes fra resten? Vi satt igjen med to klare svar. For det første, det lønner seg å være flere. Gründere som opererte i gründerteam istedenfor på egen hånd, hadde en større sannsynlighet for å lykkes. Dette er jo interessant i seg selv, men slettes ikke noe banebrytende funn. Det andre funnet derimot overrasket oss begge. Ett av personlighetstrekkene hadde klar sammenheng med gründersuksess, nemlig conscientiousness, eller planmessighet som det gjerne oversettes til på norsk.
Planmessighet handler om hvor godt en person kan styre sine impulser for å nå målene sine. Det omfatter å tenke seg om før man handler, evnen til å vente med belønninger, og å følge regler og planer nøye for å organisere og prioritere oppgaver effektivt. En person med lav planmessighet angriper en problemstilling impulsivt og uorganisert, mens en person med høy planmessighet gjerne tar et skritt tilbake, revurderer, veier alternativer og planlegger før man tar fatt på problemet.
Du kan tenke på dette trekket som forskjellen mellom å prøve å montere et IKEA-møbel uten instruksjoner versus å sette av ti minutter til å lese instruksjonene og sortere delene før man begynner. Mens personen med lav planmessighet ender opp med en haug av ubrukte skruer og en skjev bokhylle, vil den planmessige ha en perfekt montert hylle, uten ekstra deler eller frustrasjon, og kanskje til og med tid til en kaffepause midt i prosessen.
Tydelig kurs
Dyktighet og stå-på-vilje alene er altså ingen garanti for suksess. Dersom du ønsker å maksimere dine sjanser for å lykkes som gründer er det essensielt å sette av tid og ressurser for å forstå markedet, kundene og mulighetene dine. Analysen vår viste at gründerne som hadde en personlighet som støttet opp mot denne tilnærmingen, var langt mer skikket for å lykkes. Bedriftene overlevde i større grad, opplevde i snitt mer vekst og tjente i snitt mer penger.
En godt rettet og utført markedsanalyse tidlig i gründerprosessen gjør alt som kommer senere betydelig enklere. Ved fremtidige strategiske avgjørelser har man konkrete tall å lene seg på og kan unngå dyre feilsteg. Man sitter igjen med en klarere kurs på hva som er mulig, hvordan man bør tilpasse og presentere ideen, hvilke kanaler som burde satses på og hvilke segmenter man burde rette seg mot. Med andre ord; en klar og rettet strategi, istedenfor å måtte gjette, gå etter magefølelsen og operere uten definert kurs.
Tallenes tale er klar
En planmessig tilnærming gjør deg til en bedre gründer.
Så dersom du ønsker å øke din sjanse for suksess i en stadig mer kaotisk og konkurransepreget startup-jungel, bruk markedsanalysen for det den er verdt!