Når KI kan levere oppsummeringer, hypoteser, analyser og anbefalinger på sekunder, endres sammenligningsgrunnlaget. Kundene vurderer ikke lenger bare hvilke rådgivere de skal velge, men også om de trenger å kjøpe de samme tjenestene som før.
Mindre forskjell enn antatt
En ny forskningsartikkel belyser dette på en interessant måte, selv om den ikke handler om strategi – og analyserådgivning. Den undersøker etiske dilemmaer fra The Ethicist i New York Times, altså en type råd der mange intuitivt vil forvente at mennesker har et klart fortrinn. Nettopp derfor er funnet verdt å merke seg: Når folk faktisk får se KI-råd av høy kvalitet, blir forskjellen mellom menneskelig og maskinell rådgivning mindre enn mange kanskje antar.
I en pilotstudie sammenlignet forskerne svar fra filosofiprofessor Kwame Anthony Appiah (NYU) med svar fra GPT-4 på 20 etiske dilemmaer. Modellen ble instruert til å skrive i en stil som lå tett på ekspertens, og dilemmaene var valgt slik at modellen ikke bare kunne gjengi kjent materiale. Forskerne fant ingen signifikant forskjell i opplevd nytte mellom råd fra menneske og KI når kilden var skjult. Når deltakerne måtte velge direkte mellom to råd, ble KI-rådet foretrukket i 57 prosent av tilfellene. Det er ikke et bevis på at KI er bedre til å gi råd, men det viser at den opplevde kvalitetsforskjellen ikke er stor.
Hovedstudien er enda mer interessant. Før deltakerne hadde sett noen råd, foretrakk 72,6 prosent å få råd fra et menneske, mens 27,4 prosent valgte KI. Skepsisen til KI-rådgivning var altså tydelig. Men da deltakerne faktisk fikk se både menneske- og KI-rådet, steg andelen som foretrakk KI til 46,8 prosent. Studien tyder altså på at skepsisen til KI-råd faller markant når folk får erfaring med at rådene holder høy kvalitet.
Verdien av råd flyttes
For bransjen er det kanskje det viktigste funnet. Etter hvert som kunder venner seg til at KI ofte er god nok, svekkes noe av skepsisen til KI-råd. Da blir også det menneskelige utgangspunktet svakere som konkurransefortrinn.
Når gode nok svar kan produseres raskt og billig, blir det mindre attraktivt å betale for output alene. Da flyttes verdien bort fra selve svaret og over til det som gjør svaret brukbart i praksis. Dersom du i realiteten selger en rapport med observasjoner, et rammeverk og noen anbefalinger, er du allerede i konkurranse med KI.
Da må verdien av menneskelig rådgivning ligge et annet sted enn i selve svaret. Ikke i å levere mer tekst eller finere grafer enn KI, men i å gjøre rådene brukbare når de møter virkeligheten. Analyse alene er blitt en svakere vare. Verdien ligger i å forstå konteksten, skjerpe avveiingene og formulere anbefalinger som tåler motstand. Det gjelder både rådgivere og analysemiljøer på kundesiden. Mange virksomheter mangler ikke svar. De mangler svar de faktisk er villige til å handle på. KI kan være godt nok til førsteutkast, strukturering og hypoteser. Men når beslutningene er viktige, er ikke spørsmålet bare om svaret er godt. Spørsmålet er om det passer situasjonen og kan omsettes i handling.
Det er derfor den viktigste lærdommen fra denne forskningen ikke er at KI kan gi gode råd. Det er at gode råd alene ikke er nok. Når KI-råd oppleves som gode nok, blir det vanskeligere å ta betalt bare for å levere svar.
De som bare leverer svar, konkurrerer allerede med KI. De som får organisasjonen til å handle på svarene, har fortsatt et fortrinn.
Annonse
Annonse
