Universell utforming er viktig. Enten du har en blogg, en nettbutikk eller en tjenesteplattform. Det er faktisk så viktig at allerede i 2013 vedtok Stortinget at både offentlige og private selskaper må følge regulering av tilgjengelighet for alle.
Men aller først, hva er universell utforming?
Universell utforming
Pankhuri Sanjay Jain forklarer først helt enkelt at universell utforming i all hovedsak
handler om at alle produkter, tjenester, programmer og miljøer skal designes slik at de kan benyttes av så mange som mulig.
Slike løsninger ser vi flere ganger om dagen. Kanskje har nærbutikken en egen rampe for rullestolbrukere? Eller finnes det toaletter som er ekstra utrustet på ditt kjøpesenter? Dette er eksempler på universell utforming. Disse utrustningene gjør det mulig for flere å delta aktivt i samfunnet, uavhengig av funksjonshemming.
Slike løsninger ser vi også digitalt. Videoer er nå oftere tekstet. Noe som hjelper både hørselshemmede, og folk som ikke har mulighet til å se videoen med lyd. eksempelvis på toget. Godt leselig tekst på nettsider hjelper både synshemmede, og de som skal lese på en dårlig skjerm, eller har glemt brillene hjemme.
Universell utforming er derfor ikke bare bra for å hjelpe folk med funksjonshemninger, men bidrar til at alle brukere kan få en bedre opplevelse av dine digitale løsninger.
Fikk du med deg denne? Dette var medietrendene 2020.
Informasjons og kommunikasjonsteknologi må ha universelt design
Etter at de nye reguleringer om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i 2013 trådte i kraft, omfattet dette også alle IKT-løsninger. Eksempelvis nettsider, sosiale medier, apper og selvbetjente maskiner.
IKT-løsningen trenger ikke nødvendigvis være rettet mot alle i befolkningen for å falle under lovens reguleringer. Uansett hvem som er din i målgruppe, så lenge løsningen er en del av hvordan bedriften leverer sine produkter eller tjenester må det være universelt utformet.
Unntakene omfatter IKT-løsninger som brukes internt i selskapet. Eksempelvis intranett eller systemer for timeregistrering.
Retningslinjer for universell utforming
Allerede i 1999 ble retningslinjer for tilgjengelighet av nettbasert innhold publisert. Også kalt WCAG 1.0. Retningslinjene har i senere tid blitt oppdatert over flere versjoner. WCAG 2.0 kan oppsummeres med følgende retningslinjer:
- Sikkerhet mot anfall: Unngå design som kan trigge anfall hos personer med fotosensitiv epilepsi.
- Kompatibilitet: Sørg for at innhold er kompatibelt over flere enheter (Mobil, nettbrett, PC)
- Navigasjon: Gi brukere flere muligheter for navigering på siden.
- Input assistanse: Gjør det enkelt for brukerne å korrigere feil.
- Lesbarhet: Gjør tekst enkelt å lese. Både visuelt og kognitivt.
- Forutsigbarhet: Gjør sidene så forutsigbare som mulig.
- Alternativer for video: Sørg for at det finnes alternativer til video og lyd.
- Alternativer for tekst: Sørg for at det er finnes alternativer til tekst.
- Fleksibilitet: Lag innhold som kan presenteres på forskjellige måter uten at informasjon eller struktur går tapt.
- Tastatur tilgjengelig: Sørg for at all funksjonalitet er tilgjengelig med et tastatur.
- Tydelighet: Sørg for at fargebruk og kontraster ikke reduserer lesbarheten.
- Tid: Sørg for at brukerne får nok tid til å lese og bruke innholdet.
Fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1
Reglementet for universell utforming ble igjen endret, og trådte i kraft fra 1. juli 2020. EU’s web direktiv for offentlige nettsteder og mobile applikasjoner er nå en del av norsk lov. Dette betyr at WCAG 2.1 har tatt over. I tillegg til tidligere retningslinjer fra WCAG 2.0 er det nå 17 ytterligere retningslinjer.
En av de større endringene er nå at nettsider må ha en tilgjengelighetserklæring. Denne erklæringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad nettsteder og mobile applikasjoner forsøker å etterleve retningslinjene fra WCAG. Dette tvinger selskaper til å ta ut en status på hvor godt deres løsninger er universelt utformet og publiserer resultatet offentlig så alle kan se.
Slik sørger du for universell utforming
Pankhuri er tydelig på at du ikke skal se universell utforming som noe ekstra til nettsiden, men heller en integrert del av alle funksjoner på nettsiden.
Videre forklarer hun at det kan være vanskelig å forstå seg på reguleringene, og det er lett å bli forvirret. Selv om det er viktig å se til WCAG reglene som en referanse, er det viktigere å forsøke å forstå målet bak hver regel for å ta de beste beslutningene. Da vil prosessen bli mer interessant å jobbe med, og resultatet vil bli bedre.
Dersom du ønsker å lære mer om universell utforming anbefaler Pankhuri følgende ressurser:
Løsningsforslag for nettsider
Løsningsforslag for Skjema
UU-sjekk på apper: løsninger
Mobile løsninger
Tre superenkle og morsomme UU-tester
UU-podcast (om du vil bli en skikkelig UU-nerd)