Som man spør alle store idrettsutøvere etter at de har vunnet en pris, hva føler du nå?
– Bare det å bli nominert var en stor ære, og å vinne var helt fantastisk og uventet. Det er selvfølgelig hyggelig at jobben man gjør blir lagt merke til og det er en fjær i hatten til Norges Sjømatråd. Sjømatrådet er en spennende arbeidsplass for oss som brenner for analyse og merkevarebygging. I prinsippet er det ingen andre i verden som har så mye kunnskap og potensiell innsikt om sjømat som den norske sjømatnæringen har. Men kunnskap blir ikke innsikt før det blir analysert og tolket.
Hva har du lært om utlendingers syn på norsk sjømat (du har undersøkt i en rekke land)?
– Norsk sjømat er i en særstilling. Den er av god kvalitet på grunn av de naturgitte forutsetningene som kalde, klare farvann langt oppe i nord. Dette setter forbrukere verden over stor pris på. I de landene hvor norsk sjømat er godt kjent er også preferansen høy, mens vi i andre land har en del arbeid igjen før alle har kjennskap til norsk sjømat og vi kan bygge preferanse. Noe som jeg først ble overrasket over er at Norge som vi kjenner det, faktisk er svært eksotisk og spennende sett fra andre land. Norsk fisk har svært lange tradisjoner i enkelte marke-der, som Frankrike, Italia og Portugal og er en obligatorisk del av hverdagen deres. I andre markeder er fisk fra Norge relativt nytt og spennende.
Ansiktskoding av fokusgrupper, hvilken ny og unik informasjon gir dette?
– Vi i Sjømatrådet forsøker å være frem-overlente og prøver gjerne ut nye løsninger slik at kommunikasjonen vår er best mulig. Derfor våget vi å prøve ansiktsdekoding i fokusgrupper sammen med TNS. Vi gjorde dette for å få detaljkunnskap om hvilke kommunikasjonsbudskap som kan fungere som en del av et regionalt konsept. Ansiktsdekoding er et svært spennende verktøy og gir nye muligheter for å komme i dybden på hva forbrukeren mener, siden forbrukeren må stå for hva de mener og man unngår gruppedynamikken hvor forbrukerne blir enige om hva man tror er det rette svaret. Verktøyet fungerer også svært godt til å holde samtalen i gang, og det gir et holdepunkt for moderat-oren å gå etter når det er detaljer som diskuteres. En av lærdommene vi fikk fra disse fokusgruppene i Tyskland og Frankrike, var nok at tyskerne ikke har så mye mimikk som vi hadde håpet på, men dette ble kompensert med en god moderator.
Du er jo ny i bransjen, er markedsana-lysebransjen undervurdert med tanke på oppgaver og karriereutvikling?
– Jeg ser hver dag hvilken betydning markedsanalysearbeidet har for Sjømatrådet og jeg mener det er et viktig og spennende arbeid. Det er ikke alltid nok å bare ha en god magefølelse, selv om man i mange sammenhenger kan komme langt med det. Bransjen er relativt liten i Norge, men jeg tror at flere og flere bedrifter har fått øynene opp for hvor viktig markedsinnsikt kan være, om man bruker det rett. Markedsanalyse som fag kan trolig bli flinkere til å markedsføre seg selv, for å rekruttere flere analytikere i fremtiden. Nå er trolig ikke kjennskapen til å jobbe med markedsanalyse like høy som det er til å bli revisor.
