Private best, mener ansatte både i privat og offentlig sektor. Hvorfor?

I 2014 etablerte Regjeringen den såkalte «Produktivitetskommisjonen» som har som målsetting å vurdere produktivitetsutviklingen de siste tiårene her i Norge, og finne årsaker til at veksten i produktivitet har vært svakere siden midten 90-tallet.

Harald Djupvik

Om forfatteren

Produktivitet et problematisk begrep

Kommisjonen skal også klarlegge de områdene der utfordringene for effektiv produksjon er særlig store, både i offentlig og privat sektor. En stor og krevende oppgave med mange metodiske utfordringer spesielt fordi produktivitet kan være vanskelig å måle. De har allerede levert sin første rapport tidlig i 2015: «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd».

De fleste som begynner å jobbe med begrepet «produktivitet» blir fort klar over at dette ikke er noe enkelt begrep å håndtere. Forsøker man seg på en type definisjon, ender man gjerne opp med noe i retning av: «Produktivitet er produksjon per innsatsfaktor for en virksomhet, en næring eller et land. Det kan være produksjon per enhet av en spesiell innsatsfaktor, for eksempel arbeidskraft (målt i timer, sysselsatt eller årsverk) eller det kan være total faktorproduktivitet som innebærer en aggregering av alle de forskjellige produksjonsfaktorene.» Og begynner man å se på forskjellene mellom privat og offentlig sektor, blir bildet enda mer komplisert. Dette gjelder både i forhold til hva som er formålet med produksjonen og som følge av det store innslaget av skattefinansiering i offentlig sektor. Offentlig sektor driver ikke med profittmaksimering basert på kundenes betalingsevne og -vilje, men skattefinansiert fordeling av velferdsgoder til de som bor i landet. Høy produktivitet i offentlig sektor krever generelt et mer omfattende sett med avveininger enn i privat sektor. Også tidsperspektivet for å vurdere hva som er mest produktivt er ulikt. I privat sektor er målet salget, samtidig som det ikke skal gå utover evt. garantiforpliktelser og omdømme. I offentlig sektor er målet i større grad effekten på innbyggernes velstand og velferd over tid.

Spørsmål vi ønsket svar på

Selv om de fleste av oss ikke går rundt og har en veldig presis oppfatning av hvordan produktivitet skal defineres og hvor produktiv man selv er – helt nøyaktig, skjønner de fleste likevel nok om hva det handler om til at man kan gjøre sine subjektive vurderinger. Det betyr at det er mulig å spørre om produktivitet, og at respondentene kan svare noenlunde meningsfullt på denne typen spørsmål1.

Spørsmålene vi ønsket å få svar på var:

  1. Hvem er mest produktiv – de som jobber i privat eller de som jobber i offentlig sektor?
  2. Hvis det er en forskjell; hvor mye mer produktiv er den ene sektoren i forhold til den andre?
  3. Og ikke minst; hvordan vil de begrunne at det er en forskjell?

Designet var enkelt; vi stilte disse spørsmålene til et representativt utvalg av Norges yrkesaktive befolkning (N: 897), trukket fra GallupPanelet. Svarene ble deretter fordelt på de som jobbet i hhv privat (N: 479) og offentlig sektor (N: 416). Feltarbeidet ble gjennomført i desember 2015.

Hva fant vi?

Ser vi på svarene på spørsmålet: Hvor produktiv mener du at din organisasjon er – alt i alt?, finner vi påfallende liten forskjell mellom svarene fra de som jobber i privat vs. offentlig sektor. Transformerer vi svarene til en 0-100 punkts skala; svarer privat 80 vs. offentlig med 76 poeng. En forskjell som ikke en gang er statistisk signifikant gitt det antall respondenter vi hadde.

Siden produktivitet kan oppfattes å være litt vanskelig å forholde seg til og vi ikke helt vet hva respondentene har svart på, valgte vi også spørre om to nærliggende begreper til produktivitet; nemlig kvalitet og gjennomføringsevne2.

 

fig 1

Fig 1 text

Figur 1. Forholdet mellom egen og andres vurdering av produktivitet i privat- og offentlig sektor.

 

Resultatene viste at det nesten ikke er noen forskjell i den subjektive oppfatningen av hverken nivået på produktivitet, kvalitet eller gjennomføringsevne mellom de som jobber i privat vs. offentlig sektor, samtidig som den innbyrdes korrelasjonen mellom begrepene heller ikke var særlig forskjellig (mellom r .40-49). Basert på disse svarene er ansatte i offentlig sektor omtrent 95% så produktive (og på samme kvalitetsnivå og med samme gjennomføringsevne) som de som jobber i privat sektor, i følge dem selv. Kan det være riktig? For ytterligere å validere svarene – valgte vi i det påfølgende å supplere med følgende refleksive spørsmål: Tror du at den organisasjonen du jobber i, oppfattes av andre å ha høyere eller lavere produktivitet enn den produktiviteten dere faktisk utfører? Her fant vi en interessant forskjell, se figur 1.

Vi ser nemlig at de som jobber i privat sektor «tar ut» en høyere ekstern vurdering etter hvert som de beveger seg fra å vurdere seg selv fra å være svært/ganske lite produktive til å være svært produktive, da øker nemlig andelen de selv mener vurderer dem å ligge på nivå eller høyere enn realiteten fra 72% til nesten 90%. Tilsvarende utvikling er fraværende i offentlig sektor, som ligger flatt på 70% hele veien. Den eneste rimelige forklaringen på dette må være at de som jobber i offentlig sektor, mener at de har store problemer med å synliggjøre effekten for omverden når de øker sin egen produktivitet, eller de forventer ikke å bli trodd. Som Even Bolstad, daglig leder i HR Norge utdyper: «For meg handler dette om image og branding. Det tror jeg man skal ta på største alvor». De vet selv at de har blitt mer produktive, men stoler ikke på at omverden fanger det opp. Her får vi en første indikasjon på at de er mer defensive i sine holdninger enn de som jobber i privat sektor.

Neste del av oppgaven var å forsøke å beregne nivåforskjellene i produktivitet mellom de som jobber i privat vs. offentlig sektor. For å komme rundt problemet med for sterk, positiv egenattribusjon (ref. spørsmålene foran), valgte vi å stille dette spørsmålet knyttet til et sett utvalgte virksomhetstyper (i.e., de skulle vurdere andre og ikke seg selv). Hvor mye mindre/mer produktive mener du private barnehager, sykehus, aldershjem, undervisningsinstitusjoner og kundeservice er sammenlignet med offentlige? De svarte på en skala fra private er mye mindre til private er mye mer produktive for hver virksomhetstype. Det interessante her er at både de som jobber i offentlig og de som jobber i privat sektor, begge mener at private virksomheter er betydelig mer produktive enn offentlige. Det er spesielt interessant med tanke på hva de som jobber i offentlig sektor svarte ift egenvurdert produktivitet tidligere.

For å kunne beregne nivåforskjeller mellom privat og offentlig sektor på dette spørsmålet i absolutt verdier, må skalabegrepene ‘mer’ og ‘mye mer’ tallfestes. Det kan gjøres ved å kalibrere tallene opp mot Produktivitetskommisjonens figur 1.21 i NOU 2015:1, som har beregnet potensialet [på objektivt grunnlag] for effektivisering (her tolket som produktivitetsforbedring) basert på DEA-metoden innenfor de nevnte virksomhetstypene. Kalibreringen ble gjort ved å sette nivåene slik at de nominelle verdiene for hele utvalget i hovedsak stemte med tallgrunnlaget for hver virksomhetstype i nevnte tabell (kundeservice manglet, så nivåskåren for denne ble ekstrapolert). På bakgrunn av denne kalibreringen kunne vi til slutt sette opp følgende tabell:

Tabell 1

Tabell 1: Beregnet oppfatning av hvor mye mer produktive ulike private virksomheter er sammenlignet med offentlige – mellom de som jobber i privat vs. offentlig sektor. 

Beregner vi et gjennomsnitt over disse fire virksomhetstypene, har vi grunnlag for å påstå at de som jobber i privat sektor mener at de i snitt kan bidra til en 31% produktivitetsforbedring hvis de får mulighet til å privatisere denne typen offentlige virksomheter. Tilsvarende tall for de som jobber i offentlig sektor er 14%, altså kun 45% av vurderingen til hva de som jobber i privat sektor mener. Begge gruppene forholder seg til samme virkelighet, men svarene man gir er altså avhengig av eget ståsted. Det virkelig interessante er nå å forsøke å finne ut av hvorfor de som jobber i offentlig sektor mener at private ikke klarer å øke produktiviteten like mye som de selv tror – ved en slik type privatisering. Hvordan er det de som jobber i offentlig sektor tenker annerledes?

Hva er grunnen til at offentlig sektor er mindre produktiv?

For å få svare på dette, stilte vi spørsmålet: Hva tror du er de viktigste hindrene som gjør at offentlige virksomheter ikke klarer å være like produktive som private? – til de som i utgangspunktet var enig i utsagnet. Svarene fordelte seg slik:

Fig 2

Figur 2. De viktigste grunnene til at offentlige virksomheter ikke klarer å være like produktive som private.  Svarene fordelt på de som jobber i privat vs. offentlig sektor.

Selv om begge gruppene er enig i noen av de samme grunnene, slik som at lønnsnivået og bruken av incentiver er lavere i offentlig sektor og at ledelsen i offentlig sektor gjennomgående har mindre fokus på produktivitet, er det også viktige forskjeller å merke seg. Mye kan begrunnes med at offentlig sektor i mange tilfeller mangler operasjonelle produktbegreper for mange av sine produserte tjenester, både på produksjons- og innsatssiden. De kan telle antall brukere, timer ressursinnsats pr. bruker, egenskaper ved de som utfører tjenestene (pleiepersonell, fysioterapeuter, lærere med fagutdanning etc.). Men de kan ikke på de fleste områdene, presist definere – og derfor heller ikke måle – hva en ”tjeneste” består i. I svarene i grafikken kommet det fram ved at de som jobber i offentlig sektor svarer at de i «større grad jobber med mennesker» og at de «har større fokus på [egen] kvalitet». Det kan også se ut som om de i større grad ser på de generelle arbeidstidsbetingelsene som en begrensing, samtidig som de mener fagforeningene spiller en viktigere rolle. Alt dette gjør at sammenhengen mellom produktivitet og lønnsomhet ser helt annerledes ut i offentlig vs. privat sektor, hvor slike sammenhenger er tydelige og linjære. Bedre ledelse gir bedre kvalitet noe som igjen gir bedre produktivitet – noe som i siste instans gir bedre lønnsomhet.

Dette betyr samtidig at de produktivitetsfremmende tiltakene som normalt fungerer innen privat sektor ikke nødvendigvis funger like godt innen offentlig sektor. Samtidig bør offentlig sektor se at de har mye å lære av arbeidet for økt produktivitet i privat sektor og selv se om det er mulig å utnytte mekanismene fra privat sektor på en bedre måte enn de gjør i dag.

Referanse:

1Data er hentet fra Arbeidslivindeksen (ALx) som gjennomføres to ganger i året som et samarbeid mellom HR Norge og TNS Gallup. Hensikten er over tid å følge utviklingen av viktige trivsels- og produktivitetsfaktorer som ledelseskvalitet, engasjement, gjennomføringsevne og endringsevne i Norges yrkesaktive befolkning. Hver måling tar dessuten et dypdykk i et utvalgt tema. I den runden som ble gjennomført i januar 2016 var temaet hvordan norske arbeidstakere ser på produktivitet i hhv. privat vs. offentlig sektor.

2Gjennomføringsevne ble målt i form av en indeks som TNS Gallup utviklet sammen med DIFI i forbindelse med gjennomføringen av medarbeiderundersøkelsen i Staten i 2014. Den består av spørsmålene: «Her hos oss er det klart hvem som har ansvar for de ulike oppgavene», «Vi gjennomfører det vi har besluttet» og «Vi prioriterer på en slik måte at vi skaper gode resultater».

Andre artikler du kan være interessert i

Se alle artikler

Segmenteringsutfordringer – del 3

Har du en god segmenteringsmodell?

fagartikkel, tema-artikkel

Segmenteringsutfordringer – del 2

Hvilken segmenteringsmodell bør du velge?

fagartikkel, tema-artikkel

Bedre oppmerksomhet med kunstig intelligens

Mediebransjens oppmerksomhet på reklameoppmerksomhet har økt de siste par årene. Dette skyldes flere ting. For det første skyldes det at folks…

fagartikkel