Forbrukertillitsindeksen, internasjonalt kjent som Consumer Confidence Index (CCI), er en av flere verdifulle økonomiske indikatorer som gir innsikt i forbrukernes holdninger og forventninger. Den er et anerkjent mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. CCI er kort oppsummert et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av husholdningens økonomi nå og om 12 måneder, forventninger til landets økonomi om 12 måneder og husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder. Indeksen kan dermed fungere som en tidlig varsler for økonomisk aktivitet og være til nytte i strategisk planlegging.
Når forbrukere føler seg trygge og optimistiske, er CCI høy. Da er de mer tilbøyelige til å bruke penger, investere og bidra til økonomisk vekst. På den annen side kan negativ forbrukertillit føre til innstramminger eller tilbakeholdenhet, som kan påvirke økonomien negativt. Høy forbrukertillit kan slik sett gi en pekepinn på en gunstig tid for produktutvikling, lanseringer, økt reklame og markedsføring, eller investeringer i nye markeder. En nedgang i forbrukertilliten kan på sin side føre til behov for kostnadskutt og risikoreduserende tiltak.
Indeksen er lett forståelig og tilgjengelig for både økonomiske fagfolk og allmennheten. Det er ikke nødvendig med tung økonomisk ekspertise for å forstå og bruke CCI-data. Det er derimot viktig å utføre en nyansert analyse. Å tolke CCI uten å ta hensyn til kontekst og se den opp mot andre økonomiske indikatorer kan bære galt av sted. Forbrukeradferd er avhengig av mange faktorer.
Siden 2007 har Opinion gjennomført månedlige målinger i et landsrepresentativt utvalg og utarbeidet CCI for Norge. Tidsserien dekker finanskrisen i 2008, Euro-/gjeldskrisen i 2011, oljepriskrisen i 2014-2015 og koronakrisen fra 2020. Fra februar til mars 2022, etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, ble det klart største fallet i forbrukertillit i tidsserien målt. Reaksjonen på angrepskrigen var sjokkartet. Siden det har indeksen vært på historisk lave nivåer, selv med oppsvinget som er målt siden bunnpunktet i fjor høst. Det er dette bunnpunktet en rekke næringer og bransjer på mange måter ser konsekvensene av høsten 2023. De fleste forbrukerne merker måneder med høy prisvekst, flere økninger i boliglånsrenten og tæring på økonomiske reserver.
Reaksjonen på koronakrisen i 2020 var også sterk og umiddelbar, tydelig illustrert ved målingen før og etter nedstengningen av Norge 12. mars. Nedgangen i tillit korrelerte med en vesentlig nedgang i økonomisk aktivitet som følge av pandemirelaterte begrensninger. Mens finanskrisen i 2008 og oljepriskrisen i 2014-2015 var lengre og seigere, så fikk nordmenn raskt forbrukertilliten tilbake utover koronavåren og sommeren 2020. Det var noen tilbakeslag høsten 2020. Deretter steg forventningene til nye høyder i 2021 før en lumsk omikronvariant av viruset spredte seg mot slutten av året og satt et nytt – men ganske kortvarig – støkk i forbrukerne.
Høy inntekt per innbygger, en solid økonomisk buffer, en omfattende velferdsstat med en sterk økonomi, et godt utbygd helsevesen, flere offentlige støtteordninger, høy grad av digitalisering og mulighet for hjemmekontor – og ikke minst høy tillit til myndighetene som gjorde at innbyggerne fulgte tiltakene som ble innført. Det er forklaringsfaktorer på at norske husholdninger og forbrukertilliten klarte seg relativt bra under koronapandemien. Alle deler av den økonomiske politikken ble benyttet for å motvirke økonomisk nedgangstid i møte med pandemien. Dette er på makronivå, må sies. Ser vi på bakgrunnsvariablene er det klart at koronapandemien rammet den norske befolkningen skjevt. Forbrukertilliten i lavinntektsgrupper var lavere enn i høyinntektsgrupper, et mønster som også har avtegnet seg i dyrtiden vi er inne i nå.
Krisen som utviklet seg langs flere dimensjoner i kjølvannet av krigen i Ukraina, der den ene krisen har avløst den andre, har en bredde, dybde og varighet som ikke kan sammenlignes med andre økonomiske kriser i etterkrigstiden. Det gjenspeiles i forbrukertillitsindeksen, der usikkerhet og pessimisme har preget forbrukerne i lang tid. CCI gir innsikt i forbrukernes følelser og stemninger knyttet til økonomien. Det gjør det mulig å forstå den menneskelige faktoren bak økonomiske beslutninger. Forbrukernes følelser kan ha stor innvirkning på kjøpsadferd og investeringer. Men det er altså følelser og holdninger, ikke faktisk adferd, som måles.
Målinger av forbrukertillit bør leses og tolkes både med interesse og en god porsjon varsomhet. Sammenhengen mellom CCI, forbruk og økonomisk utvikling er ikke alltid lineær, det er unntak og avvik. Faktorer, som politikk, internasjonale hendelser og finansielle markedssvingninger, kan også påvirke økonomien og forbrukertilliten. Ingen kunne for eksempel våren 2021, da det var flere optimister enn pessimister på vegne av husholdningens og landets økonomi, predikere den sikkerhetspolitiske situasjonen våren 2022, med de konsekvensene den skulle få. Langt mindre var det våren 2019 mulig å forestilles seg at Norge i mars 2020 nærmest skulle stenge ned som følge av en pandemi. 2020-tallet begynte dramatisk, og dramatikken har bare fortsatt.
Virksomheter som er i stand til å tolke CCI-data, se den i sammenheng med andre økonomiske indikatorer og datakilder, fange opp trender og utviklingstrekk og tilpasse seg endringene i forbrukeradferd, kan oppnå en betydelig konkurransefordel. De kan tilby produkter og tjenester som bedre møter forbrukernes behov i takt med økende tillit eller redusere risiko i perioder med lav tillit.