Denne artikkelen er langlesning.
Andelen unge som leser nettaviser har falt. Tall fra Opinions UNG2023- studie viser at 4 av 10 unge i alderen 15- 25 år leser nettaviser daglig, mot 5 av 10 i 2020. Samtidig ser både vi og andre studier på unges medievaner at flere unge bruker sosiale medie-plattformer som en viktig kilde til nyheter. 4 av 10 unge oppgir nå at de bruker sosiale medier til å holde seg oppdatert på nyheter.
Når de ser nyheter på sosiale medier-plattformer er det relativt vilkårlig hvilken avsender nyhetene kommer fra. Det kan være nyhetsoppdateringer fra norske redaksjonelle medier de følger, men de kan også få med seg nyhetssaker via memes, videosnutter og meningsinnlegg fra uavhengige profiler. Ofte er sosiale medier der de hører om aktuelle nyhetssaker først, og det kan gjøre at de oppsøker tradisjonelle nyhetsmedier for å verifisere og lære mer. Sosiale medier er dermed veien inn i nyhetsstrømmen. Tall fra UNG2023 understøtter dette:
- Av de unge som bruker Snapchat oppgir 26 % at de ser nyheter via utforsk-siden. Her abonnerer de på nyhetskanaler som gir dem raske nyhetsoppdateringer, eller får opp nyhetskanaler som forslag.
- Av de som bruker Instagram oppgir 20% at de ser nyhetsinnhold. Det kan være virale poster fra influencere og uavhengige profiler, eller poster fra redaksjonelle medier de følger.
- Av de unge som bruker Facebook oppgir 32 % at de leser nyheter der, eller får opp nyhetssaker som forslag.
- Til tross for at TikTok i hovedsak brukes som en underholdningsplattform, oppgir 19 % av de unge brukerne at de får med seg nyheter der. På TikTok skjer nesten alt konsum via ForYou-siden, og det er plattformens algoritmer som avgjør hva som går viralt – ikke nødvendigvis hvem brukeren er eller antall følgere man har.
Når vi ser på funnene i UNG2023 om medievaner og bruk av sosiale medier-plattformer samlet sett, finner vi to tydelige trender som begge bidrar til et mer passivt konsum. For det første deler de unge mindre offentlig, og for det andre følger de færre personer og profiler enn tidligere. De trenger ikke lenger å aktivt gå inn og velge hva slags innhold de vil se, fordi algoritmene skjønner hva de liker. De forventer i større grad at innholdet skal finne veien til dem. Dette gjelder også når de konsumerer nyheter.
Endringene i hvordan unge konsumerer nyheter og deres forståelse av verden var tema for flere av innleggene under årets Nordiske mediedager i Bergen.
Hva skjer når algoritmene tar over?
Vi vet at når algoritmene tar styringen over de unges nyhetskonsum, er det lett for noen å gå seg vill. Flere av de unge Opinion har snakket med, forteller at de bekymrer seg for dette. Med den enorme mengden brukergenerert innhold de eksponeres for daglig, er de redd de kan bli påvirket av falske nyheter eller aktører som fremmer farlige holdninger. Veien kan være kort til å havne i såkalte ekkokammer dersom de ikke selv er påkoblet og bevisste – og det er ikke alltid like enkelt.
Unge forteller om videoer med vold og provoserende ytringer som dukker opp igjen og igjen, uten at de egentlig er interessert i det. De føler at de konstant må være bevisst, og gå inn og velge bort innhold de ikke er interessert i. I 2022 virket «influenser» Andrew Tate å ta over feeden til både unge gutter og jenter, selv om de fleste ikke ønsket dette. Rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard trendet på sosiale medier, og ForYou–siden til de unge ble fylt med klipp, kommentarer og diskusjoner knyttet til rettssaken. Noe mange merket seg, var at de kun fikk opp #TeamJohnny og innhold som sympatiserte med hans side av saken. Når de først har falt inn i et spor, forsterkes fort kun det ensidige narrativet.
Det kan virke til at unge selv opplever en dualitet ved det å ha sosiale medier som deres viktigste inngang til nyheter. 3 av 4 synes sosiale medier gjør at de føler seg mer oppdaterte, og 6 av 10 mener sosiale medier gjør at flere mennesker blir bedre informert. Samtidig opplever mange unge å stadig bli eksponert for konspirasjonsteorier, og 7 av 10 tror at sosiale medier bidrar til at flere mennesker tror på falske nyheter.
Skaper større avstand i folks forståelse av verden
De unges medievaner og nyhetskonsum er høyt på agendaen hos de norske mediehusene, og det var et viktig tema under årets Nordiske mediedager i Bergen. Under panelsamtalen «Toppmøte» bekreftet NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen at de følger utviklingen tett.
– Unge mellom 18 og 29 forholder seg i stadig mindre grad til norske, redaktørstyrte medier. Jeg mener det kan være en utfordring for demokratiet. Vi trenger en felles forståelse av verden.
Under seansen «TikTok-takeover: Feeden som styrer norsk ungdom» fortalte Pernille Johnsen og Sølve Kuraas Karlsen fra Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no, om hvordan TikTok sine algoritmer påvirker norsk ungdom. De omtaler TikTok som «verdens mest avhengighetsskapende algoritme, som eksperimenterer med norske ungdommer». Bekymringen er at en nyhetsstrøm styrt av algoritmer gjør at unge kun forholder seg til en smal og unyansert del av nyhetsbildet, og at det vil føre til store avstander i hvordan folk forstår verden.
– Vi ser at medielandskapet til barn og unge i stadig større grad blir fragmentert i tråd med økt bruk av sosiale medier. Derfor har også spalten mellom barn, unge og voksnes virkelighet vokst seg større de siste årene. Før hadde vi alle et felles utgangspunkt for nyheter og dermed verden, med Dagsrevyen som en slags bunnplanke, men nå lever vi i en samtid hvor hver og en av oss har en egen medievirkelighet med egne feeder, kanaler og influensere.
Det er særlig bruken av TikTok, med dens hastighet og presise algoritmer som leverer engasjerende innhold for å holde oss på appen lengst mulig, som bekymrer Tenk nå.
– Gjennom alle timene de unge bruker på plattformen, gjør at du på et vis forholder deg til en virkelighet som ikke er helt ekte. Da glemmer de at en stor del av bildet ikke er der, og at virkeligheten er mer kompleks.
Skal de redaksjonelle mediene følge TikToks presentasjonsform?
– Mange unge fikk sitt første møte med krigen gjennom TikTok. Feeden deres druknet i videoer av alt fra smilende soldater på vei til slagmarken, til svært visuelt innhold som viste krigens grusomheter og som ikke ble vist på de redaktørstyrte mediene, forteller Johnsen og Kuraas Karlsen fra Tenk.
Og selv innhold som fremstod som profesjonell nyhetsformidling, kunne vise seg å være tatt ut av kontekst og til og med inngå som en del av russisk propaganda. Dette er spesielt utfordrende for barn og unge som ikke har utviklet en kritisk sans, mener de.
– De unge trenger derfor konkrete teknikker for å navigere i denne informasjonsjungelen. Å være på TikTok er ikke det samme som å se på Dagsrevyen. Det krever en spesifikk kompetanse, og jo mer systematiske strategier de unge lærer, jo større er sjansen for at de klarer å stå imot uønsket påvirkning. For å sikre dette er det viktig at de voksne kjenner til de unges medievirkelighet.
Johnsen og Kuraas Karlsen fra Tenk trekker også frem rettsaken mellom Johnny Depp og Amber Heard som et eksempel på en nyhetssak som har gått viralt og vært svært synlig for unge, men ikke via redaksjonelle medier. De frykter at slike nyhetssaker kan sette standarden for hvordan unge forventer å få presentert nyheter.
– Rettsaken mellom Johnny Depp og Amber Heard markerte en ny type «nyhetslignende innhold» der rettsaken ble bortimot direktestrømmet og utgangspunkt for utallige memes og snutter, og det samme så vi nylig med alpeskituren til Gwyneth Paltrow. I Norge gikk saken om Sophie Elise og hvitt pulver sin seiersgang på TikTok. Felles for disse sakene er at det fremstilles lett fordøyelig og unyansert. Slik har denne plattformen satt standarden for hvordan informasjon presenteres for barn og unge i dag.
Videre forteller Tenk at måten algoritmene på særlig TikTok fungerer, også har konsekvenser for hvordan innhold fra redaksjonelle medier presenteres til og konsumeres av unge.
– Innhold publisert av store norske mediehus har vært utsatt for flere ting på TikTok. Den ene tingen er det vi kaller «heating», som betyr at TikTok vilkårlig booster innhold som gir økt eksponering og som i praksis betyr at de selv kan vurdere og bestemme hva som går viralt. I tillegg har redaksjonelt innhold fra store norske mediehus blitt usynliggjort uten noe varsel. Derfor kan ikke vi være sikre på at innhold som postes av norske mediehus på TikTok lever på plattformen på egne premisser.
Utfordringene for norske redaksjonelle medier er altså både at deres innhold kan klippes og tas ut av kontekst når det deles på plattformene, og at de selv må tilpasse sin nyhetsformidling til sosiale medier-plattformenes premisser for å bli synlig. Er måten mediene skal nå unge på å servere dem innhold de er vant til å se, og i den formen de er vant med å se det? Og betyr det i så fall å i større grad lage innhold som skaper emosjonelt engasjement og bekrefter folks verdensbilde, og gir mindre plass til konteksten og nyansene?
Pioneer i TikTok-journalistikk
Den britiske VICE News-journalisten Sophia Smith Galer har blitt kalt en pioneer i TikTok-journalistikk. På under ett år fikk Vice World News 2,6 millioner nye følgere på TikTok, og 900 000 av dem kom i løpet av de tre første ukene av Ukraina-krigen. Smith Galer var også til stede under Nordiske mediedager, hvor hun fortalte om hva det betyr å lage journalistisk innhold som går viralt på sosiale medier. Hun viste til at de store mediehusene internasjonalt kutter investeringer i Facebook og Twitter, og øker investeringer på YouTube, Instagram og TikTok. Og grunnen til at også YouTube og Instagram øker er i stor grad at de har kopiert TikTok sitt format, mener hun.
– Det er en vertikal kortformat-revolusjon som har foregått de siste årene. Alt jeg lærte fra å begynne å lage innhold til TikTok tidlig, har hjulpet meg på de andre kanalene når de har fulgt etter. Reels-formatet har vist seg å være veldig effektivt.
Videoene hun lager gir ofte korte, personlige og emosjonelt engasjerende forklaringer på aktuelle nyhetssaker VICE jobber med, enten det handler om Ukraina-krigen eller seksuell helse. Historiene hun løfter frem når et publikum som ikke leser om dette andre steder. Og på grunn av engasjementet videoene skaper, løftes de av og til opp i tradisjonelle nyhetskanaler.
– Jeg prøver alltid å nå ut til nye publikum i nye demografier, i håp om å skape oppmerksomhet om historiene vi rapporterer. De unge vi når har ikke hørt om sakene på TV, og de har ikke lest om det på Twitter. De kjenner til sakene på grunn av TikTok.
Hun bruker også TikTok til å lage videoer hvor hun imøtekommer og bryter ned falske nyheter og misinformasjon som sprer seg på appen.
– Vi hører om så mange journalister som klager over mengden misinformasjon på TikTok. Men om du spør dem hva de gjør for å motvirke dette, har de ikke nødvendigvis et svar. Jeg har også sluttet å telle hvor ofte jeg ser artikler på nettsider om misinformasjon på TikTok. Det er flott at man skriver en artikkel som bryter ned feilinformasjon på TikTok, men publikummet på TikTok leser ikke nettsiden din.
Under mediedagene delte hun sine beste tips for journalister som vil lage innhold til TikTok.
– Alle videoene mine begynner med et «hook». Det kan være et spørsmål, eller en sjokkerende eller overraskende frase. Dere som journalister har sannsynligvis skrevet overskrifter i årevis, så dere bør vite hvordan dere skal skape en «hook».
For at en video skal gå viralt bør den også ha en «engagement-driver» som er et incentiv til å dele videoen videre, og en «call-to-action» som er en oppfordring til å bry seg om og engasjere seg for en historie.
Ønsker hjelp til å navigere
Unges nye algoritmestyrte mediekonsum representerer en utfordring og et mulig paradigmeskifte for norske redaksjonelle medier. Men det finnes lyspunkter. Fra UNG2023 vet vi at unge har et behov for å holde seg oppdatert, og at de ofte engasjerer seg i aktuelle nyhetssaker. Vi vet også at de fleste har høy tillit til de store norske mediene, og at mange bruker dem aktivt både på nettavis og podkast, og følger dem i sosiale medier. De unge opplever seg selv som kildekritiske, men de er samtidig bekymret for at de kan trå feil og bli servert innhold som ikke gir dem et riktig bilde av verden. De ønsker hjelp til å navigere. Det betyr at mulighetene ligger til rette for norske redaksjonelle nyhetsformidlere som ønsker å nå et ungt publikum, og hjelpe dem inn i nyhetsstrømmen. Første steg er innsikt i hvor de er, hvordan de konsumerer nyheter i dag, og hvilke forventninger de har til måten nyheter bør formidles på i fremtiden.