Kollektivtrafikken har gått stort sett som normalt under koronapandemien, men folks reisevaner er under endring. Etter at koronapandemien er over forventes det en «ny normal». I denne artikkelen ser jeg på den innsikten Ruter har samlet inn, og forsøker å si noe om hvordan Ruter må tilpasse seg en fremtidig situasjon.
2020 har vært et krevende år for kollektivtransport
Det siste året har vært krevende for kollektivtrafikken. Markedsandelene har stupt og mange færre har brukt buss, trikk, tog og andre kollektive transportmåter. I hovedsak skyldes frafallet av kunder at folk har reist mindre på jobb og skole under koronapandemien, noe som treffer kollektivtransporten spesielt hardt.
Omtrent 66% av den norske arbeidsstokken har mulighet til å bruke hjemmekontor (kilde: Ruters markedsinformasjonssystem) og under pandemien er det en betydelig andel av disse som bruker hjemmekontor stort sett daglig. Påbudet om å holde seg hjemme har flyttet reisebehovet i større grad til nærområdet der de reisende bor og oppholder seg slik at sykkel og gange har blitt mer brukt enn tidligere.
I tillegg har smittefrykten og anbefalinger om ikke å bruke kollektivt ført til at folk i større grad foretrekker transportmåter der de kan reise alene. De som bor innenfor sykkel- og gangavstand til jobb eller skole har derfor har derfor unngått kollektiv til fordel for disse transportmåtene. Innkjøpsreiser har også blitt påvirket der hjemlevering har fått oppsving i denne perioden. I tillegg får el-sykler og el-sparkesykkel stadig flere brukere som en følge av faktorer som økt tilgjengelighet og behov for å spare penger.
Vi ser også at folk reiser mer spredt ut over døgnet og i større grad unngår å reise i rushtida for å redusere sannsynligheten for smitte. De som ikke har endret sitt reisemønster er de som ikke eier bil eller har mulighet til å jobbe hjemmefra. Disse må derfor bruke kollektiv til sine reiseformål.
Fikk du med deg denne? Et spesielt år for bransjen er straks omme
I sum har det som har skjedd i 2020 ført til endringer i både reiseomfang, reisemønster og reisemåte. Noen av disse faktorene som påvirker reisehverdagen til de reisende antar vi er midlertidige, som eksempelvis smittefrykt og restriksjoner fra myndighetene. Andre faktorer har mer dyptgående implikasjoner på persontransportmarkedet, som eksempelvis bruk av hjemmekontor. Noe av det vi har måttet spørre oss, er om disse endringene er ønskelige eller ikke? De samfunnsmessige endringene, som mer fleksible arbeidstider, kan også være til nytte for selskapets mål om å bidra til bærekraftig bevegelsesfrihet.
Det betyr at koronapandemien også skaper nye muligheter for et selskap som tradisjonelt bare har drevet med kollektivtransport.
Fremtiden vil, og vil ikke, handle om transport
Kollektivselskapene vil måtte tilpasse seg den nye virkeligheten i form av et redusert tilbud siden det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å ha ledig kapasitet. Det vil være nødvendig at kundene tilpasser seg nye reisemønstre, som eksempelvis det den fleksible arbeidshverdagen med hjemmekontor medfører. Arbeidsgiverne vil i større grad ønske å redusere sin kontor-kapasitet i sentrum, noe som vil medføre en rekke kostnadsbesparelser.
Slik vil endringer i reisevaner påvirke byutvikling som følge av de endringene som nå skjer der eksempelvis kontorløsninger flyttes fra selskapene til hjemmene til arbeidstakerne. Mer fleksible arbeidstider og selskapenes ønske om å endre på reisemønstrene kan også medføre at behovet for ekstra kapasitet i rushtiden vil bli redusert. Når reisebehovet blir spredt ut over døgnet vil også synes på at infrastrukturen endrer seg. Vil det være behov for Fornebu-banen eller store veiprosjekter i et slikt scenario?
I fremtiden vil vi se en rekke nye transportmåter og -tjenester som vil erstatte noe av det formålet kollektivt har hatt til nå. De reisende vil kunne kombinere løsninger som bil, kollektiv, sykkel og gange på en sømløs måte. I stedet for å eie bil vil de i stedet leie, noe som reduserer behovet for parkering.
Disse endringene vil påvirke arealplanlegging, så vel som hvordan ruteplanlegging foregår. I dette landskapet vil man ta i bruk nye verktøy som maskinlæring som vil kunne styre tilbud og etterspørsel på en langt mer effektiv måte enn dagens mer ukoordinerte markedsmekanismer. Rutetabeller vil forsvinne og kapasitetsutnyttelsen vil bli bedre. Hvis det oppstår en uventet situasjon i trafikken vil du bli tilbudt et nytt alternativ som vil få deg frem, og billettløsningene vil være mer fleksible der du betaler kun for det du bruker eller betaler for et abonnement som er skreddersyr din «pakke» der du kan kombinere ulike transportmåter.
Dette sa bransjen om koronapandemien i april 2020: Slik svarer bransjen på koronakrisen
Kampen om kundegrensesnittet
På selskapssiden vil Ruter gjennomgå store forandringer. Selskapet vil gå fra å være et kollektivselskap til å bli en mobilitetsaktør som fungerer som et plattformsselskap. I 2021 vil Ruter tilby andre mobilitetsformer i sine apper, og i årene som kommer vil kampen om kundegrensesnittet tilspisse seg. Med data som fanger og greier å utnytte dynamiske data om tilbud og etterspørsel vil vi i fremtiden få en mer effektiv utnyttelse av transport, som vil tjene samfunnet i tråd med de målene som er satt rundt bærekraftig bevegelsesfrihet.
Det selskapet som eier grensesnittet til kunden vil ha større mulighet til å øke sine fremtidige inntektsmuligheter gjennom å skape nye forretningsmodeller. I dag mottar Ruter betydelig støtte fra sine eiere, noe som er forventet å avta i fremtiden. I et slikt scenario må Ruter skaffe seg flere «bein å stå på». Man kan tenke seg at kundene er betalingsvillige for produkter og tjenester som kan erstatte deres behov for å eie egen bil. Det kan også tenkes at det å jobbe med kapasitetsutnyttelse vil redusere behov for materiell i fremtiden, og dermed redusere kostnadene. Slik vil Ruter i fremtiden kunne ta på seg en større samfunnsrolle og bli en enda viktigere aktør enn det selskapet allerede er.
Koronapandemien har tydeliggjort viktigheten av innovasjon i persontransportmarkedet, og spådommen er derfor at vi vil derfor se en akselerasjon av utvikling og innovasjon i dette markedet i årene som kommer. Vi ser allerede nå at kundene etterspør nye tjenester som hvor mange ledige sitteplasser det er om bord på bussene og nye typer billetter for kollektivt som er mer tilpasset en situasjon der de reisende bruker oftere hjemmekontor. Mulighetsrommet, som nye typer data gir, vil utvide konkurransearenaen og det blir spennende å se hvem som vil sitte i førersetet i persontransportmarkedet på dette feltet.
Denne artikkelen er publisert og behandlet av redaksjonen i Analysen v/ Sara Viken Løvhaug.