Annonse

Advertisement

Fakta i en AI-verden

Hva skjer når kunstig intelligens både skaper og sprer innhold – og samtidig skal hjelpe oss å avdekke hva som faktisk stemmer? Under Analysedagen 2025 viste Morten Langfeldt Dahlback, leder for innovasjon og teknologi i Faktisk.no, hvordan redaksjonen tar i bruk AI for å styrke faktasjekk, bekjempe feilinformasjon og utvikle nye former for journalistikk.

Mihai Dumitrescu

I redaksjonen for analysen.no og Senior Media Analyst i Bauer Media Outdoor Norway

Børre Thorstensen

I redaksjonen for analysen.no og Leder og strategisk rådgiver i Allegro

Arild Sæle

Fotograf for analysen.no og CM i Syno International. Tlf. 92 66 32 27

En informasjonsstrøm ute av kontroll

Dahlback åpnet med en realitetsorientering: Vi lever i et informasjonslandskap der språkmodeller og generativ AI ikke bare skriver tekst, men produserer bilder, video og lyd, i et tempo mennesker aldri kan matche. – Internett kopierer seg selv i stadig høyere hastighet, sa han.

Så langt er Europa ikke oversvømt av fullsyntetiske nyheter, men Dahlback understreket at risikoen er reell, og økende. I stedet for å møte utviklingen med frykt, har Faktisk.no valgt en annen vei: Å bruke AI som et aktivt verktøy i journalistikken.

AI som faktasjekker – hva er egentlig mulig?

Et av eksemplene Dahlback delte, handlet om den såkalte 17. mai-flagg-myten: Påstander om at det var utenlandske flagg i barnetoget under NRKs sending. Ved hjelp av en spesialtrent modell, basert på YOLO-teknologi, analyserte Faktisk.no hele sendingen, bilde for bilde.

Resultatet? Modellen fant ingen flagg som ikke var norske. – Ikke verdens viktigste sak, innrømmet Dahlback, men en viktig demonstrasjon av at vi kan automatisere deler av faktasjekken, på områder der ingen mennesker har kapasitet til å gå gjennom alt manuelt.

Automatisert bilde- og videoverifisering

Faktisk.no investerer tungt i AI-verifisering av visuelt innhold. Dette er særlig kritisk i konfliktsoner, der store mengder uverifisert materiale sprer seg raskt. For å teste hva som faktisk fungerer, arrangerte Faktisk.no en konkurranse der forskere og utviklere fikk i oppgave å bygge systemer som kunne gå fra bilde til konklusjon.

Vinnerne, som brukte rene AI-modeller, leverte resultater som overgikk tradisjonelle tilnærminger.

Kort oppsummert: AI er ikke perfekt, men den er svært mye raskere enn mennesker, og god nok til å flagge materiale som krever manuell kontroll.

Journalistikk med KI i verktøykassen

Faktisk.no eksperimenterer ikke bare med analysemodeller, men også med mer praktiske redaksjonelle KI-verktøy:

  • Språk- og stilassistent bygget i Gemini
  • TikTok-bot for å håndtere innhold og moderering
  • AI-assisterte research-prosesser
  • Dataanalyse og systematiske innhentinger
  • Journalister som lærer koding for å lage egne verktøy

Dette har blant annet gjort det mulig å analysere over 3500 videoer fra influensere, 6200 politiker-videoer og mer enn 500 000 kommentarer, for eksempel i forbindelse med valget og det virale «Stem FrP-caset» under stortingsvalget 2025.

AI muliggjør dermed noe helt nytt: journalistikk som ikke bare handler om å sjekke enkeltutsagn, men om å forstå mønstre, dynamikker og nettverk i sanntid.

«Fabelaktig – og litt skremmende»

Dahlback oppsummerte utviklingen med et smil: – Det vi ser nå er både fabelaktig og litt skremmende. For Faktisk.no har AI blitt et nødvendig redskap i et medielandskap der tempoet øker, grensene viskes ut og feilinformasjon får stadig flere uttrykksformer.

Men verktøyene krever også kritisk blikk. – Vi må ikke bare stole på AI, vi må forstå den.
I kampen for fakta er teknologi derfor ikke et svar i seg selv, men en forsterker av journalistisk presisjon, metode og årvåkenhet.

Annonse

Advertisement

Annonse

Advertisement

Andre artikler du kan være interessert i

Se alle artikler

Opptak fra seminaret: KI i markedsanalyse

- hvordan måle og evaluere? Fikk du ikke anledning til å delta på frokostseminaret 4. februar? Hvis du er medlem får…

Teknologi, Tema-artikkel

Når verden beskrives i akronymer

Verden er præget af forandring, uforudsigelighed og mange modsatrettede kræfter. For at forstå og tale om dette bruger vi ofte akronymer,…

Tema-artikkel

Er segmentering et nyttig verktøy for markedsførere eller en blindvei?

Segmentering kritiseres av noen som en blindvei i markedsføringsfaget. Min erfaring er at segmentering kan være nyttig og at det avhenger…

Bransjestemmer, Fagartikkel, Tema-artikkel