En informasjonsstrøm ute av kontroll
Dahlback åpnet med en realitetsorientering: Vi lever i et informasjonslandskap der språkmodeller og generativ AI ikke bare skriver tekst, men produserer bilder, video og lyd, i et tempo mennesker aldri kan matche. – Internett kopierer seg selv i stadig høyere hastighet, sa han.
Så langt er Europa ikke oversvømt av fullsyntetiske nyheter, men Dahlback understreket at risikoen er reell, og økende. I stedet for å møte utviklingen med frykt, har Faktisk.no valgt en annen vei: Å bruke AI som et aktivt verktøy i journalistikken.
AI som faktasjekker – hva er egentlig mulig?
Et av eksemplene Dahlback delte, handlet om den såkalte 17. mai-flagg-myten: Påstander om at det var utenlandske flagg i barnetoget under NRKs sending. Ved hjelp av en spesialtrent modell, basert på YOLO-teknologi, analyserte Faktisk.no hele sendingen, bilde for bilde.
Resultatet? Modellen fant ingen flagg som ikke var norske. – Ikke verdens viktigste sak, innrømmet Dahlback, men en viktig demonstrasjon av at vi kan automatisere deler av faktasjekken, på områder der ingen mennesker har kapasitet til å gå gjennom alt manuelt.
Automatisert bilde- og videoverifisering
Faktisk.no investerer tungt i AI-verifisering av visuelt innhold. Dette er særlig kritisk i konfliktsoner, der store mengder uverifisert materiale sprer seg raskt. For å teste hva som faktisk fungerer, arrangerte Faktisk.no en konkurranse der forskere og utviklere fikk i oppgave å bygge systemer som kunne gå fra bilde til konklusjon.
Vinnerne, som brukte rene AI-modeller, leverte resultater som overgikk tradisjonelle tilnærminger.
Kort oppsummert: AI er ikke perfekt, men den er svært mye raskere enn mennesker, og god nok til å flagge materiale som krever manuell kontroll.
Journalistikk med KI i verktøykassen
Faktisk.no eksperimenterer ikke bare med analysemodeller, men også med mer praktiske redaksjonelle KI-verktøy:
- Språk- og stilassistent bygget i Gemini
- TikTok-bot for å håndtere innhold og moderering
- AI-assisterte research-prosesser
- Dataanalyse og systematiske innhentinger
- Journalister som lærer koding for å lage egne verktøy
Dette har blant annet gjort det mulig å analysere over 3500 videoer fra influensere, 6200 politiker-videoer og mer enn 500 000 kommentarer, for eksempel i forbindelse med valget og det virale «Stem FrP-caset» under stortingsvalget 2025.
AI muliggjør dermed noe helt nytt: journalistikk som ikke bare handler om å sjekke enkeltutsagn, men om å forstå mønstre, dynamikker og nettverk i sanntid.
«Fabelaktig – og litt skremmende»
Dahlback oppsummerte utviklingen med et smil: – Det vi ser nå er både fabelaktig og litt skremmende. For Faktisk.no har AI blitt et nødvendig redskap i et medielandskap der tempoet øker, grensene viskes ut og feilinformasjon får stadig flere uttrykksformer.
Men verktøyene krever også kritisk blikk. – Vi må ikke bare stole på AI, vi må forstå den.
I kampen for fakta er teknologi derfor ikke et svar i seg selv, men en forsterker av journalistisk presisjon, metode og årvåkenhet.