Presidentvalget i USA har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Det gikk ikke mange timene etter valgnatten, før mediebildet ble preget av kommentarer om at meningsmålingene i USA hadde bommet på resultatet. Men det var etter at opptellingen av valgdagsstemmene var avsluttet. I mange av de såkalte vippestatene endret resultatene seg til dels ganske mye når opptellingen av poststemmene hadde startet.
Overestimerte målingene Biden?
I Pennsylvania, for eksempel, endret resultatet seg fra en klar Trump-seier til å bli Biden-seier når poststemmene var talt opp. Resultatet ble nærmere 50 prosent for Biden mot 49 prosent for Trump. De siste meningsmålingene før valget hadde gitt Biden fra 49 til 52 prosent, og Trump fra 43 til 48 prosent. *
Resultatene fra de viktige vippestatene viste at meningsmålingene overestimerte oppslutningen til Biden noe, og underestimerte oppslutningen til Trump. I noen delstater er forskjellen mellom målingene og resultatene ganske tydelige, men i andre stater er det mindre forskjeller – og klart innenfor feilmarginene.
Fikk du med deg denne? Om feiltolkning av signifikante resultater
I eksempelvis Ohio viste de siste målingene en Biden-oppslutning fra 45 til 50 prosent og en Trump-oppslutning fra 43 til 50 prosent. Resultatet ble en seier for Trump med 8 prosents margin. Altså et utfall der vi kan fastslå at målingene bommet.
I andre delstater der det ble jevnt løp, ser det ut til at målingene traff bedre. I Georgia viste målingene fra 46 til 51 prosent for Biden, og fra 46 til 49 prosent for Trump. Valgresultatet viser foreløpig en knepen seier til Biden med 49,2 mot 49,0 til Trump. I Arizona viste de siste målingene fra 46 til 50 prosent til Biden, og fra 43 til 50 prosent for Trump. Det foreløpige resultatet viser nok en knepen seier til Biden med 49,4 mot 49,0 til Trump. *
Er det noen grupper som «går under radaren»?
Generelt kan vi nok konstatere at Biden i en del stater gjorde det bedre på målingene enn det valgresultatet viste, og Trump gjorde det dårligere på målingene i forkant av valget. Men inntrykket mitt er at målingene ikke var så «på trynet».
Det er sikkert flere forklaringer på at Biden blir overestimert og Trump underestimert på målingene. Jeg vil her trekke frem tre – som egentlig ikke utelukker hverandre:
1. Målingene blir tatt opp noen dager før valgdagen. Fra målingstidspunktet til valgdagen har nok noen velgergrupper mobilisert mer enn andre. Det er tydelig at Trump har klart å mobilisere sine velgere de siste dagene – for ikke å si de siste timene – før valgdagen i større grad enn Biden. Forskjellen mellom valgdagsstemmer og poststemmer indikerer også dette. Et mulig spørsmål er da om mye av debatten om meningsmålingenes treffsikkerhet ville vært unngått hvis poststemmene hadde blitt talt opp før valgdagen.
2. Trump har selv sådd tvil om gyldigheten og nytteverdien av både poststemmer og meningsmålinger. Ifølge Trump blir meningsmålingene brukt til å reflektere medienes interesser. Mange Trump-tilhengere kan derfor velge å ikke delta i målingene.
3. Det kan se ut til at Trump mobiliserer noen velgergrupper som meningsmålingene har vanskeligheter med å fange opp. Det er gjerne velgergrupper som uttrykker mest misnøye mot myndigheter og eliter, og som slett ikke vil svare på spørsmål fra meningsmålerne – som kanskje også oppfattes som en del av eliten i samfunnet.
Dette siste registrerer vi også på målingene i Norge. Generelt ser vi at råtallene som vi får inn etter avsluttet intervjugjennomføring, viser for eksempel at Fremskrittspartiet har en gjennomgående lavere råtalls-oppslutning når vi spør om hva man stemte ved siste valget, enn det partiet faktisk fikk ved dette valget. Norske meningsmålere korrigerer dette ved å vekte mot valgresultatet fra forrige valg. På den måten unngår vi strukturelle skjevheter i partioppslutning.
Andre forklaringsfaktorer på målingsskjevheter
Etter presidentvalget i 2016 var det mange kommentatorer som pekte på den såkalte «Bradley»-effekten. Man mente at en overrapportering av «politisk korrekte» svar underestimerte stemmegivningen til Trump, og at dette var noe av grunnene til at meningsmålingene traff dårlig den gang. Dette kan selvsagt ha gjort seg gjeldende også i 2020, men jeg antar at dette nok har påvirket målingene i mindre grad enn i 2016.
Meningsmålingene har påvirkningskraft
Vi skal heller ikke underdrive makten meningsmålinger har i kraft av å vise befolkningen hvilke partier det vil «nytte» å stemme på. I Norge, og kanskje spesielt Bergen, så vi denne effekten i spill med Folkeaksjonen mot mer bompenger (FNB) ved kommunevalget i 2019. Meningsmålingene viste plutselig at FNB fikk stor oppslutning. Og da ballen først var begynt å rulle, og velgere så at en stemme på FNB faktisk kunne lede til at FNB fikk makt, fikk FNB faktisk en oppslutning på valgdagen som man ikke kunne se for seg bare noen måneder i forveien. Dette ble jo da et tydelig eksempel på det vi i bransjen kaller «bandwagon-effekt».
Tilsvarende kan selvfølgelig en «underdog»-effekt ha bidratt til ekstra mobilisering av Trump-velgere da meningsmålingene viste at han lå an til å tape valget. En tapende president i USA har aldri klart å mobilisere så mange velgere noen gang i historien.
*) Tallene for valgresultatene er hentet fra www.cnn.com, tallene fra målingene er hentet fra www.fivethirtyeight.com
Artikkelen er behandlet av redaksjonen i Analysen ved fagredaktør Sara Viken Løvhaug.