Profilintervju: Øivind Due Trier

onsdag, 17 november 2021

Om forfatteren

Ragnar Madsen

Ragnar Madsen

Publisert av redaksjonen

Profilintervju: Øivind Due Trier
Profilintervju: Øivind Due Trier

- Ikke spør hva foreningen kan gjøre for deg, men spør hva du kan gjøre for foreningen! Det er mottoet til foreningens lengstsittende medlem, Øivind Due Trier. Bli bedre kjent med han og den 50 år lange historien her! 

Øivind Due Trier er det medlemmet i SAF som har vært med lengst. Han ble medlem i februar 1971 og har følgelig vært medlem fra foreningens oppstart.

Øivind har hatt en rekke verv i NMF, som leder, nestleder, sekretær, kasserer, faggruppeleder, representant for ESOMAR i Norge og i en årrekke var han foreningens revisor. Han er selvfølgelig æresmedlem og han følger stadig ivrig med på det som skjer i foreningen. 

 

En mann av mange verv
Analysen treffer en sprek og særdeles aktiv 83-åring. Han går på ski og når han slår av en prat med noen i skiløypa sier han ofte med et smil: «Jeg merker nå at jeg er ikke 70 år lenger» Han har fortsatt stor glede av å være ut i naturen.

Han er aktiv i frivillig arbeid i Rotary, er sekretær i Norges eldste aktive vinklubb, kasserer i hyttevellet på fjellet helt siden starten i 1993, styremedlem i en pensjonistforening og reiseleder for 2 grupper (på ca 30 deltagere) av pensjonister på årlige ukesturer bl. a. til Middelhavet, der de drar til nye steder hvert år (riktignok før korona). For å holde sin fransk vedlike, organiserer han et konversasjons-kurs med ukentlige møter. Det gir god hjerne-trening.

- Du må mosjonere hodet og beina om du vil leve lenge her i landet. For det er med livet, som med en dorull, - det går raskere og raskere mot slutten, sier han.

 

Foreningens begynnelse

Hvordan kom du inn i denne foreningen Øivind?

-Høsten 1970 begynte jeg hos F. Selmer som da var landets størst entreprenør. Der var oppgaven å kartlegge markedet, rundt i Norge, for bygging av boliger, næringsbygg, veier, broer, havner, kraftverk mv. og betongplattformer til Nordsjøen. Da var det viktig å skaffe seg et nettverk av dem, som drev med markedsanalyser (Fakta, med Hansen Bauer; Gallup mv.) og med dem, som leverte varer og tjenester til bygge- og anleggsbransjen, slike som banker, Norcem (sement) Norsk Jernverk (armeringsjern), Stormbull (maskiner). Derfor, da NMF i februar 1971 inviterte til studiegrupper bl. a. til en Prognose-gruppe, - meldte jeg meg inn. Denne Prognosegruppen var meget aktiv i mange år. I 1976 ga Prognosegruppen ut boken «Prognoser og planlegging i praksis» som en fagbok på 217 sider fra Tanum forlag.

Hvordan vil du si karakteriserer de første årene i NMF?

-Det var en liten forening, der alle etter hvert kjente alle – og vi lærte av hverandre og inspirerte hverandre. Før vi skulle presentere resultatene av en av våre undersøkelser, der vi var ansatt, hadde vi ofte «en prøveforelesning» for noen av medlemmene i NMF. Da fikk vi gode og nyttige råd om forbedringer.

 

De første foreningsarrangementene

Foreningen het jo i starten Norsk Markedsforskningsforening. Gikk dere rundt i hvite frakker? Og hva var bakgrunnen for navneendringen fra forskning til markedsanalyse?

-Det var nettopp for å avlive dette med de hvite frakkene, at navnet ble endret fra forskning til analyse, som lyder litt mindre skremmende for noen. Ja, jeg tror flere følte seg mere «kvalifisert» til å være med i en forening der man drev med analyser og ikke forsket slik som folk med PhD gjør.

Foreningen startet ganske raskt med møter og seminarer og fikk med dette høy anerkjennelse.

-Vi opplevde vel å være interessante. Vi fikk de største kanonene innen markedsføring og ikke minst alle de største politikerne til å holde foredrag, som f. eks Kåre Willoch. Vi fikk sågar presseomtale fra flere av møtene.

Opptak av mye medlemmer var spesielt. Kan du si litt om reglene og prosedyren?

- I det første styret hadde Per Langhoff en viktig rolle. Han var dansk og hadde vært medlem av Danmarks Markedsanalyseforening. Derfor kopierte man vedtekter og kravet derfra om at man måtte anbefales av 2 medlemmer for å bli medlem i NMF. Etter 2-3 år justerte man vedtektene til det, som passet her i Norge.

 

Internasjonal inspirasjon

NMF hadde tidligere internasjonale kontakter?

- Generalsekretær Rolf Munch Blaker og jeg deltok bla. på møter med de andre nordiske Markedsanalyseforeningene. Der konstaterte vi at NMF i Norge fungerte bedre enn tilsvarende i Danmark og Sverige.

I Analysen ved 25 årsjubileet ble det skrevet om det spesielle - at i 1977 ble den årlige ESOMAR-kongressen arrangert i Norge og den ble åpnet av Kronprins Harald. Det var stort for vår lille forening!

- Jeg besøkte også generalsekretæren for The Market Research Society (MRS), - en gang jeg likevel var i London. MRS hadde 10 ganger så mange medlemmer som NMF (England hadde også 10 ganger så mange innbyggere som Norge). Vi opplevde at MRS kjørte mange svært nyttige kurs. Et tettere samarbeid hadde vært interessant, men vi var på deres adresseliste og fikk samme info som deres medlemmer. Vi ble inspirert av deres aktiviteter.

 

Medlemsvekst og dugnadsånd

Etter en del år med rundt 100 medlemmer fikk foreningen plutselig fart i vervingen og nådde ca. 600 medlemmer. Hva var resepten?

-VI hadde vervepremier: 1 flaske god vin pr medlem du vervet. Vi gikk aktivt inn for å skaffe nye medlemmer. Vi kontaktet de vi kjente og som var relevante i bedriftene og markedsanalysebyråene. Det er jo slik at dess flere som er med i en forening med matnyttig program og det også er et sosialt og trivelig sted, dess lettere er det å få med flere inn i foreningen. Det var vel mens Hans Borgen var styreleder at det ble etablert rabatt for kontingent og seminaravgifter, når det var flere med fra samme organisasjon.

 

Les mer: Profilintervju med nytt foreningsmedlem, TINE-analytiker Ida S. Gilinsky

 

- Nye medlemmer er bra – men det er like viktig å holde på dem som er medlemmer! Det var særlig Ellinor (se under) som fulgte opp medlemmer, som sluttet i et firma og begynte i et annet. Hun sørget for at de fortsatte som medlemmer. Det ga resultater: I flere år hadde NMF rundt 1.100 medlemmer, forteller han.

 

Les også: Nytt om navn

 

Foreningen var drevet 100% på frivillig basis?

-Ja – det var dugnadsånd og vi passet på at utgiftene alltid var mindre enn inntektene. Som revisor har jeg jo sett at foreningen har dratt på seg en del faste kostnader. Det er kanskje nødvendig i dagens situasjon.

En tid var summen av personer i faggruppene større enn antall medlemmer, m.a.o. alle var med og enkelte var med i flere faggrupper. 

- Det var vel fordi mange medlemmer var faglig interesserte i det som foregikk i mer enn en gruppe og ble derfor med i flere grupper.

 

NMFs «Knoll og Tott»

Etterhvert måtte generalsekretæren ha hjelp. Da kom din kone Ellinor på banen. Kan du fortelle litt om virksomheten i huset ditt i Asker?

-Vi innredet et eget rom til Ellinor (avbildet sammen med Øiving øverst i artikkelen), med PC, skriver og telefaks. Vi hadde et godt database-program; så Ellinor sendte ut fakturaer, som bekreftelse, når noen meldte seg møter og liknende. NMF hadde aldri noen utestående deltageravgifter i de årene.

- Alle måtte gjøre opp for seg til rett tid! Hvis ikke ringte Ellinor. Alt foregikk herfra i et godt samarbeid med generalsekretær Rolf Munk Blaker. Rolf og jeg hadde en kort telefonsamtale nesten hver morgen ca. kl 08:00 og oppdaterte hverandre. Vi var NMFs «Knoll og Tott».

I de 10 årene Ellinor holdt på, var NMF-kontoret i praksis åpent hver dag fra kl 09 til ca. kl 21 – Ja - Bokstavelig talt, hele dagen, medlemmer ringte også sent om kveldene (greit både for dem og oss) og meldte seg på, eller hadde noen spørsmål.

- Som dere vet, dere med erfaring fra hjemmekontor, grensen mellom arbeidstid og fritid blir nokså glidende. Ellinor var også til stede som «konferanse-vertinne» og hadde de praktiske funksjonene (registrere, gi ut info, bestille riktig antall lunsj mv.) ved alle seminarer, større møter og kurs, forteller han.

 

- Frivilligheten er truet

Du er jo med i mange foreninger, Øivind. Hva vil du si har preget NMF/SAF mest?

-I de foreninger jeg er med i, er det dugnad som gjelder. Med andre ord basert på frivillighet. Vi vet at frivilligheten er truet, grunnet økt press på alle områder for dem, som vokser opp.

- NMF var i min tid lik dugnad! Det var ingen i styre eller adm. som fikk penger for sin innsats. Det var dugnadsånd hos alle. En gang ble jeg intervjuet i Analysen om hvor viktig dugnad var for NMF. Da brukte jeg tankegangen til president Kennedy: «Ikke spør hva NMF kan gjøre for deg, men spør hva du kan gjøre for NMF!» 

Vi husker Øivind Due Trier alltid som en sikker "takk for maten"- taler når medlemmer, under og ande var samlet til julemiddag, sommerfest etc.

Dine tørrvittige gode oppsummeringer av mye var en sikker vinner. Hvor tar du det fra?

-Jeg liker den engelske formen for understatements, og plukker opp gode utsagn og formuleringer fra kolleger og venner. Når jeg hører noe, som kan passe, tar jeg vare på det.

 

Spør medlemmene om hva de trenger

Foreningen har tatt inn strategi i porteføljen. Hva mener du om endringen til Strategi og analyseforeningen? Hvilke råd har du til styret og administrasjonen i SAF for at foreningen skal lykkes framover?

-Livet har lært meg å være forsiktig med å gi råd til noen, før vedkommende selv har bedt om råd. Kong Olav ga aldri råd til sine regjeringer. Men i et intervju sa han: «Det er interessant å se hvordan enkle spørsmål fra meg, kan føre til viktige vedtak.»

- Derfor skal jeg IKKE gi noen råd, - men heller spørre: SAF er jo i analysebransjen – så man kan jo spørre styret og administrasjonen i SAF om følgende: «Når dere spør medlemmene og de aktuelle nye mulige medlemmene om hva det er som vil gjøre SAF enda mer interessant - da får man kanskje noen nye, overraskende og nyttige svar?

 

Les flere artikler om foreningens historie:

Vi fyller 50

Hans Anders Borgen: en formann med stor betydning for foreningens suksess

Tore Bredal - profilert bransjemann med visjoner for foreningen!