Partiene og velgeroppslutning foran stortingsvalget 2017

onsdag, 18 oktober 2017

Om forfatteren

Partiene og velgeroppslutning foran stortingsvalget 2017
Partiene og velgeroppslutning foran stortingsvalget 2017

I skrivende stund er det nå mindre enn 3 måneder til årets stortingsvalg. Normalt kort tid, men i politikken kan mye skje i løpet av noen få uker. Så hva som har skjedd når det gjelder velgervandringer og oppslutning om de ulike partiene i løpet av vinteren og våren 2017?

Senterpartiet har i løpet første halvår gått fra vel 7 prosent oppslutning til rundt 11-12 prosent. I noen målinger helt oppe i 15 prosent oppslutning. Bakgrunnstallene fra målingene viser at Senterpartiet får store velgeroverganger fra de største partiene, og mister omtrent ingen velgere fra egne rekker til andre partier.

Et gjennomsnitt av de 5 landsomfattende målingene fra Respons Analyse viser at Senterpartiet mottar nesten 6 prosent av velgerne som stemte Arbeiderpartiet i 2013, mellom 3 og 4 prosent av velgerne som stemte Høyre, og vel 5 prosent av velgerne som stemte Fremskrittspartiet. I antall stemmer betyr dette at nesten 50.000 Ap-velgere fra 2013 stemmer Senterpartiet nå. Tilsvarende finner vi at rundt 25.000 av Høyres velgere og 25.000 av Fremskrittspartiets velgere har meldt overgang til Senterpartiet. Dette betyr at godt over en tredjedel av Senterpartiets velgere i dag kommer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Valget til høsten kan bli avgjort dersom et av de tre store partiene greier å få tilbake noen av disse velgerne som nå vil stemme Senterpartiet. Men slik målingene har vært til nå, ser det ikke ut til at noen av disse partiene greier å mobilisere tilbake disse velgerne. Et felles trekk ved målingene er nettopp det at de store partiene ikke har klart å mobilisere i særlig grad egne velgere. Det er nesten slik at det kun er Senterpartiet som har hatt en «normal» mobilisering. Men dersom et eller flere av de store partiene greier å mobilisere egne velgere i større grad enn de hittil har gjort, vil fort resultatet av stortingsvalget bli annerledes enn det vi nå ser konturene av.

For Arbeiderpartiet betyr dette at man må bremse opp overgangen av egne velgere til nettopp Senterpartiet og helst få tilbake mange av dem. Samtidig må partiet holde på de velgerne man har mottatt fra Høyre, og helst «stjele» noen flere velgere fra SV. Men det siste kan jo da medføre at SV havner under sperregrensen.

For Høyre handler det om å bremse opp overgangen til Arbeiderpartiet, og helst få tilbake en god del velgere som nå sier de vil stemme Arbeiderpartiet. Et annet potensiale for Høyre er å mobilisere egne «gjerdesittere». Et gjennomsnitt av de 5 siste målingene fra Respons Analyse viser at over 125.000 tidligere Høyre-velgere er nå usikre på hva de skal stemme.

For Fremskrittspartiet betyr det først og fremst å bremse opp – eller aller helst - få tilbake velgere både fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og partiet bør helst ikke avgi altfor mange velgere til sin regjeringspartner Høyre.

Et annet moment som kanskje i større grad vil være avgjørende for hvilken «blokk» som vinner stortingsvalget – er spørsmålet om hvilke partier som kommer over eller under sperregrensen på 4 prosent. I dag er det tre stortingspartier som på målingene har ligget farlig nær eller rundt sperregrensen. Det er SV, Venstre og KrF. I de fleste av målingene nå i 2017 har Venstre ligget under sperregrensen, mens både SV og KrF i de fleste av målingene har holdt seg over sperregrensen. Et resultat med Venstre under sperregrensen, og for eksempel SV over ved stortingsvalget til høsten, vil nok føre til at Erna Solberg må vinke farvel til statsministerstolen.

Men dersom dette snur – at Venstre kommer over og SV under sperregrensen - kan det fort bli et flertall igjen for regjeringspartiene og støttepartiene Venstre og KrF. Et utfall der både SV og Venstre er under sperregrensen, kan også gi et flertall for den sittende «blokken», men da er Erna helt og holdent avhengig av hva Knut Arild Hareide og KrF gjør.

Venstres kamp for å holde seg over sperregrensen handler om å bremse opp overgang av velgere til Arbeiderpartiet og Høyre, og i tillegg mobilisere egne velgere fra 2013 som i dag er usikre. Godt over 30.000 tidligere Venstre-velgere er nå usikre på hvilket parti man skal stemme på. SVs kamp for «overlevelse» betyr først og fremst færre velgeroverganger til Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Usikre velgere som tidligere har stemt SV, greier partiet normalt å mobilisere foran et valg.

Kampen for å holde seg over sperregrensen kan altså bli avgjørende for hvilken «blokk» som vinner stortingsvalget 11. september. Hvem som kommer over og hvem som kommer under, kan også bli avgjort av rene tilfeldigheter. Kampen for å holde seg over sperregrensen kan altså bli avgjørende for hvilken «blokk» som vinner stortingsvalget 11. september. Hvem som kommer over og hvem som kommer under, kan også bli avgjort av rene tilfeldigheter.